Transport av skalldyr ved hjelp av kjøling og tåke

Transport av skalldyr ved hjelp av kjøling og tåke

Forfatter(e):

, Wenche Emblem Larssen

Utgiver:

Møreforsking Marin

Oppdragsgiver:

Kulde og Elektro AS

Rapportnr:

Å0705

Publikasjonstype:

Rapport
|

Sidetall:

13

Nøkkelord:

Skalldyr,  Kjøling ,  Levende lagring 
Kulde og Elektro AS har tidligere deltatt i prosjektet ”Blåskjell, levedyktighet fra lokalitet til marked” hvor effekten av tåke og kjøl på kondisjonering og transport av blåskjell ble undersøkt. Bedriften vurderer nå en videreutvikling av en kjølecontainer med tåke til bruk av lagring og transport av skalldyr. Formålet med dette prosjektet er derfor en oppdatering av hvilke transportmetoder for skalldyr som nyttes i dag og hva som gjøres i forhold til bruk av tåke som transportmedium.
 
Skalldyr som høstes i Norge er: blåskjell, kamskjell, hjerteskjell, kongssnegl, hummer, krabbe og sjøkreps. Blåskjell til det norske markedet pakkes i dag levende i forbrukerpakninger på 1-2 kg og transporteres fortrinnsvis i isoporkasser fylt med is ut til markedet. Oldermann Havbruk AS er den største norske nettverksorganisasjon for blåskjelldyrkere i Norge. Bedriften har vært med på å utvikle en transportsekk som
kan nyttes både ved kondisjonering av skjellene og til transport. Sekken beregnes brukt ved forsendelser til kontinentet. I følge Oldermanngruppen ved Stevik er tåke ikke aktuell i forbindelse med denne type transport. Han er imidlertid åpen for å vurdere tåke i andre ledd av verdikjeden for eksempel under kondisjonering og ute i kjøledisker. I følge litteraturen fungerer tåke best når skjellene er i direkte kontakt med lufta.
 
Kamskjell og hjerteskjell forsendes i mindre enheter med fuktet treull e.l. Hjerteskjell tåler bedre nedkjøling og pakkes gjerne med is. Kongssneglen er en ny art i norsk sammenheng. Det er igangsatt et prosjekt for å undersøke mer om toleransegrenser og aktuelle lagrings og transportmetoder for arten. Krepsdyr puster med gjeller. Disse kollapser mer eller mindre i luft og avfallstoffene fra stoffskiftet hoper seg opp i dyrenes blod og vev. Luft tilsatt tåke ser ikke ut til å forbedre gassutvekslingen ved gjellene for krepsdyr. Få forsøk er beskrevet i litteraturen, og samtlige konkluderer negativt i forhold til bruk av tåke som et godt alternativ ved transport av levende krepsdyr.