Normalisering av levekår? Kommuners fordeling av tjenester til utviklingshemmede i Møre og Romsdal 1991-2001

Rapporten bygger på data fra registreringer av tjenester tildelt tidligere klienter i det fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede (HVPU) i kommuner i Møre og Romsdal.

Tjenesteytelsen til brukerne er målt på tre ulike tidspunkt. Den første registreringen bygger på opplysninger i de utskrivingsvedtak som ble gjort ved etableringen av disse brukerne i kommunene. Registreringene i 1998 og 2001 er gjort av kommunene selv på bakgrunn av tilsendt spørre-/registreringsskjema.

I begrepet levekår inngår mange forhold som påvirker brukernes opplevelse av livskvalitet. Denne undersøkelsen avgrenses til noen materielle levekår som boligforhold og husleieutgifter, samt ytelse av pleie- og omsorgstjenester som skal kompensere for mangler i brukernes livssituasjon.

Et viktig siktemål i undersøkelsen har derfor vært å samle informasjon om:

1. Hvilke lovfestede eller ulovfestede tjenester kommunen har tildelt tidligere klienter i HVPU.
2. Omfanget av ressursinnsatsen kommunen har lagt inn i denne tjenesteytelsen på vedtakstidspunktet.
3. Forekomsten av endringer i hjelpeform og/eller ressursbruk i tjenesteytelsen etter at førstegangs vedtak er gjort.
4. Kommunenes bruk av enkeltvedtaksformen ved endring av tjenester eller ressursbruk. Det er viktig å merke seg at alle som inngår i undersøkelsen er tildelt tjenester ved bruk av enkeltvedtak.

Tendensen i undersøkelsen er entydig negativ. Fra utskriving fra avviklingsinstitusjon til 2001 er nedskjæringene i tjenesteytelsen til de 246 brukerne som flyttet til egen bolig, beregnet til 91 300 timer på årsbasis. Det utgjør en reduksjon på 11 prosent i forhold til den totale tjenesteproduksjonen til denne gruppen. Hver enkelt har i snitt fått redusert sitt tjenestetilbud med til sammen 370 timer pr. år.

Ser en på deltjenestene peker utviklingen innen undervisning seg klart ut. Her er ressursbruken redusert med hele 64 prosent. Materialet viser videre at andre tjenester på dagtid som arbeids- og aktivitetstilbud, har blitt redusert med 8 prosent.

Ressursbruken innen omsorgstjenestene i brukernes fritid er også skåret kraftig ned. Nedskjæringen er på hele 42 400 timer på årsbasis, det vil si en reduksjon på 9 prosent i forhold til total tjenesteproduksjon. Den negative tendensen forsterkes, da også støttekontakt-tjenesten er redusert med til sammen 5 100 timer pr. år. Det vil si et kutt på 25 prosent.

Når det gjelder bruk av enkeltvedtak ved reduksjoner i ytelsene, viser registreringene at nytt enkeltvedtak mangler i forhold til 76 prosent av de brukerne som er utsatt for nedskjæringer.