1206 TraMod_By del 2 Delrapport: Eksempler på anvendelse

1206 TraMod_By del 2 Delrapport: Eksempler på anvendelse

Forfatter(e):

Jens Rekdal, Odd I. Larsen, Christian Stensland, Wei Zhang, Tom N. Hamre

Utgiver:

Møreforsking Molde AS

Oppdragsgiver:

Samferdselsdepartementet, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor

Rapportnr:

1206
|

Isbn/Issn:

978-82-7830-170-8

Publikasjonstype:

Arbeidsrapport
|

Sidetall:

140
download

Denne rapporten ser nærmere på ulike sider ved anvendelsen av det nye modellsystemet for daglige reiser, TraMod_By. TraMod_By er en videreutvikling av Tramod, som har vært et operasjonelt modellsystem i Norge siden 2003-2004. Arbeidet med etableringen av TraMod_By er dokumentert i MFM-rapport 1203/2012 (TraMod_By Del 1: Etablering av nytt modellsystem).

Denne rapporten tar for seg tre case, og beskriver samtidig prosessen med etablering/kalibrering av modeller for disse casene.

For Grenland ser vi på noen aspekter knyttet til KVU for bypakke Grenland. Blant tiltakene som studeres er miljøsoner (parkeringsrestriksjoner og hastighetsbegrensning), kollektivtiltak (fremkommelighet og avgangsfrekvenser), veginvesteringer, bompengefinansiering med bomring, og køprising (overordnet nivå). Samfunnskalkylene for disse tiltak viser at nesten alle tiltak sett isolert er mer eller mindre samfunnsøkonomisk lønnsomme, men at finansieringen med en bompengering med relativt moderate takster (døgnkontinuerlig og tidsdifferensiert), gjør at lønnsomheten reduseres. I hovedsak skyldes dette at gevinstene for trafikantene ved de tiltak som er implementert blir mindre enn ulempene ved å betale bompenger. Dette tyder på at det er for lite køproblemer i Grenland til at det oppstår gevinster av noen størrelse, for gjenværende trafikk, når man priser vekk en del av trafikken med en bompengering. I følge disse beregningene ser det ut til at det er mer lønnsomt å finansiere tiltakene i Grenland over offentlige budsjetter enn gjennom "brukerbetaling" over en bompengering.

For Bergen ser vi på køprising med tidsdifferensierte bompengesatser over en indre og en ytre bompengering, bl.a. i kombinasjon med økt avgangsfrekvens på berørte kollektivruter. Selv om disse tiltakene på langt nær er ferdig analysert i denne analysen, tyder mye på at begge tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Sett i forhold til trafikkproblemene i Bergen, tyder også beregningene på at dagens bompengesatser i Bergen ser ut til å være for lave, spesielt i rushtidene.

For Bergen ser vi også effekter av endrede parkeringsavgifter. Disse beregningene er gjennomført med en Cube-basert TraMod_By variant. Vi ser på effekter av å øke parkeringsavgiftene for korttidsparkering og for langtidsparkering med 10 %. Analysen viser at det kan være gunstig å heve parkeringsavgiftene i Bergen. Dette gir en liten trafikkreduksjon, noe som vil forbedre fremkommelighetsproblemene for den trafikk som blir igjen. Tiltaket vil øke avgiftsinntektene med ca 10-15 mill kr per år, men siden kommunen kun rår over ca halvparten av de avgiftsbelagte parkeringsplassene, vil private aktører motta en betydelig del av dette avgiftsprovenyet. I Møre og Romsdal er TraMod_By anvendt på allerede ferdige tiltak, som er lokalisert i områder utenfor byområdene. Vi har gjennomført såkalt backcasting for Eiksundsambandet på søre Sunnmøre og for Atlanterhavstunnelen på Nordmøre mellom Averøy og Kristiansund. Så langt vi klarer å avdekke, gir TraMod_By troverdige effekter for disse to sambandene. Analysene er noe preget av at modellen ikke dekker enkelte trafikktyper som benytter sambandene både i før- og ettersituasjonen. Dette må imidlertid hevdes å være en svakhet ved analysene som er gjennomført, og ikke en svakhet ved TraMod_By.