Anbud i ferjesektoren; Erfaringer og utsikter

Anbud i ferjesektoren; Erfaringer og utsikter

Forfatter(e):

Svein Bråthen, Arild Fugleseth, Arild Hervik, Edvard Thonstad Sandvik, James Odeck, Lage Lyche, Odd I. Larsen

Utgiver:

Møreforsking Molde AS

Oppdragsgiver:

Samferdselsdepartementet, program for overordnet transportforskning

Rapportnr:

0408
|

Isbn/Issn:

82-7830-068-2

Publikasjonstype:

Rapport
|

Sidetall:

80

Når det gjelder effektivitet i norske riksvegsamband, kan vi trekke to konklusjoner: (1) Anbud gir i seg selv ingen innvirkning på effektiviteten når vi sammenholder kostnader pr. produsert enhet med situasjonen i sammenlignbare ferjesamband. Det er andre forhold som bedre forklarer forskjellene i effektivitet. (2) Det er et potensial på 16-18% forbedring i effektivitet for en gjennomsnittlig ferjeforbindelse, sammenlignet med "beste praksis" effektivitet.

Vår konklusjon i forhold til anbud som reguleringsregime er at det er viktig å ha anbudsmulighetene for å kunne utvikle gode incentivsystem i et samlet system med kombinasjoner av ulike kontraktsformer. Denne kombinasjonen kan også være sekvensiell: det kan godt være hensiktsmessig å trekke samband som har vært ute på anbud inn i en forhandlet kontraktsløsning igjen. Dimensjonering og gjennomføring av slike anbud bør da utformes omhyggelig i forhold til hva som på ethvert tidspunkt er nødvendig for å kunne sikre god informasjon om kostnadsbildet. Samband der det foreligger relativt robust informasjon om et høyt kostnadsnivå (f.eks. pr fraktet PBE) gjerne i forhold til sammenlignbare samband, hvor tilskuddet pr fraktet PBE er høyt, og/eller der det er behov for ny kapasitet er eksempler på samband som kan være velegnet for konkurranseutsetting. Det har vist seg i de innledende anbudsrundene at anbud har vært et egnet virkemiddel for å få omstrukturert driftsopplegget i betydningen endret frekvens og/eller ferjekapasitet.

Ved anbudsutsetting i stor skala bør man kritisk vurdere den markedsmakten som ligger på tilbudssiden blant annet ved at relativt få rederier opererer i markedet. Markedsstrukturen kan betinge at man gjennom læring i gjentatte anbudsspill ikke avslører de reelle kostnadene. Dette vil kanskje særlig være et problem der konsekvensene av slik avsløring blir store, noe som lett vil bli situasjonen med anbud på bred front. Anbud i mindre skala som pågår regelmessig kombinert med rammetilskudd der man i større grad bygger inn incentivordninger kan være en minst like god reguleringsform.