Sjøfart, marginale eksterne kostnader og avgifter; En vurdering av mulighetene ...

Sjøfart, marginale eksterne kostnader og avgifter; En vurdering av mulighetene for et mer effektivt avgiftsregime for sjøfarten

Forfatter(e):

Harald Martin Hjelle

Utgiver:

Møreforsking Molde AS

Oppdragsgiver:

Samferdselsdepartementet

Rapportnr:

0615
|

Isbn/Issn:

978-82-7830-102-9

Publikasjonstype:

Rapport
|

Sidetall:

150

Eksterne marginale kostnader knytte til sjøtransport kan generelt være knyttet til bruk av farleden, bruk av lostjenester, bruk av havnetjenester, ulykkesriski, miljøskadelige utslipp til luft og vann og eventuelle køkostnader. De studiene som finnes tyder på at det er bruk av lostjenester og miljøskadelige utslipp til luft (og evt. vann) som representerer de vesentligste kostnadskomponentene knyttet til sjøfart i Europa. Generelt ser det i liten grad ut til å være særlige køkostnader på grunn av stor kapasitet både på farleder og i havner, og det regnes som sannsynlig at de eksterne ulykkeskostnadene er små. De fleste havner har så stor kapasitet at det ikke ser ut til å oppstå vesentlige køkostnader i havnene. I Europa er det heller ikke vesentlige køkostnader knyttet til farledene.

I beregningen av de marginale eksterne kostnadene knyttet til skipsfart er de skyggeprisene en anvender på miljøskadelige utslipp svært avgjørende for kostnadsestimatene. Dette er hovedårsaken til at tidligere estimater fra Transportøkonomisk Institutt og Econ spriker temmelig mye, og at internasjonale estimater også varierer mye. Om en anvender de siste skyggeprisene på utslipp til luft, hentet fra det norske LEVE-prosjektet, eller fra det europeiske HEATCO-prosjektet havner estimerte marginale kostnader for godsbåter mellom tidligere beregninger utført av TØI og Econ.

Dagens norske avgiftssystem er i liten grad utformet slik at de blir marginale i den forstand at de varierer med utseilt distanse. Det er kun avgiftene knyttet til drivstoff (CO2 og svovel), og den kommende NOx-avgiften som framstår som (indirekte) avhengige av utseilt distanse.

Om vi sammenligner disse marginale avgiftene med beregnede marginale kostnader for skipsfart og for godsbiler (begge utenfor tettbygde strøk) tyder det på at de marginale avgiftene dekker henholdsvis 70% for en godsbåt og mellom 83% og 95% for godsbilene. Kostnadene vil være vesentlig høyere i tettbygde strøk, både for bil og båt. Disse beregningene gjelder da norsk innenlandsk skipsfart. Internasjonal skipsfart betaler verken CO2-, svovel- eller NOx-avgift.