Regjeringen vil våren 2023 legge fram en ny stortingsmelding om distriktspolitikken. For å samle innspill til den, møter kommunal- og distriktsministeren sentrale aktører i distrikts-Norge. I dag var ministeren i Valldal, der han møtte rundt 25 personer til dialog. Tema som var oppe til diskusjon var næringspolitikk, rekruttering, kompetanse, offentlig tjenestetilbud, infrastruktur, innovasjon og boligpolitikk.

Statsråden ønsket særlig å få fram gode forslag til og eksempler på hvordan distriktspolitikken kan utvikles fremover. De fremmøtte belyste gode eksempler på hva de har lykkes med i arbeidet. Statsråden ønsket også synspunkter på hva som er sentrale betingelser for suksess, og hva som skal til for at distriktspolitikken kan lykkes enda bedre.

- Næringslivet leverer gode resultater og det blir skapt store verdier. Det er stor aktivitet for å fremme en grønn omstilling. Samtidig ser vi en økende kamp om arbeidskraften, og flere sterke og vedvarende drivkrefter bidrar til at mange steder risikerer nedgang i folketallet. Disse utfordringene må vi ta på alvor, sa statsråden under møtet. 

- Hvis vi skal utvikle gode lokalsamfunn der folk vil leve livene sine, forutsetter dette handling og samarbeid på tvers av mange politikkområder og mellom kommuner, fylkeskommuner og stat.

Kommunal- og distriktsminister Gjelsvik  hadde også litt å si om Møreforsking: 

- Forsking er et avgjørende element for å skape utvikling og innovasjon både i distriktene og i byene. Det er viktig å ha regionale forskingsmiljø, som Møreforsking, som kan bidra til å finne løsninger på lokale utfordringer.

Møreforskingdirektør Agnes Gundersen setter pris på tilbakemeldingen, og hadde selv mye på hjertet i sitt innlegg til statsråden. Hun trakk frem hvordan forskning er en motor for verdiskapning i regionene. Når vi forsterker fortrinn rundt omkring i distriktene blir summen et konkurransedyktig NORGE.

- Gjennom vår nærhet til nærings- og arbeidsliv bidrar Møreforsking til å flytte kunnskapsfronten sammen med bedriftene ut fra deres behov. Fleksibilitet og evne til rask handling er en forutsetning og noen av våre store fortrinn. 

- Forskning bidrar til samfunnsutvikling gjennom kunnskapsbasert næringsutvikling, noe som bidrar til et konkurransedyktig og robust næringsliv i krevende, globale markeder. Dette er helt avgjørende for å trygge fremtiden i distrikts-Norge. Og samtidig bidrar det samme arbeidet både til å trygge sysselsetting og å gjøre bedrifter og kunnskapsmiljøer til attraktive arbeidsplasser for unge arbeidstakere. I dette perspektivet er det viktig å styrke regionale stimuleringsordninger som regionale utviklingsmidler og regionale forskningsfond. 

Møreforsking jobber både på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Når vi snakker om utviklingen av Norge, er norsk deltakelse i EUs programmer viktig for norsk konkurranseevne.  

- Hver krone som betales ut gjennom RES-EU (stimuleringsordning for forskningsmiljø som vinner forskningsprosjekt i EU-programmet), gir to kroner tilbake fra EU-kommisjonen, til sammen tre kroner forskning og innovasjon påpeker Gundersen.  

Men nå står ordningen i fare. 

- Det er viktig at staten beholder incentivordningene for norske forskningsinstitutters deltakelse i forskningssatsningen Horisont Europa, understreket hun i sitt innspill. Det er nå viktig at våre folkevalgte har dette i mente når de nå snart skal fastsette revidert nasjonalbudsjett. Dette er ikke tidspunkt å nedprioritere verken forskning eller innovasjon i norsk næringsliv!