Regjeringens forslag til statsbudsjett for  2019 har en forskningsandel på 1,02% av BNP. Det er 0,01% høyere enn i 2018. Regjeringen signaliserer at de har et klart ønske om å oppnå mer verdiskaping fra forskning som utøves av midler kanalisert gjennom instanser som Forskningsrådet og Innovasjon Norge. De vil også at denne verdiskapingen skal komme flere til nytte.

De rette virkemidlene

- Forskning er sektorovergripende, og involvering fra flere departement -slik opptrappingsplanene for forskning i forskningsmeldingen legger opp til - er udelt positivt, mener Møreforskings leder, Agnes Gundersen.
- Det er interessant at regjeringen vil ha en ny gjennomgang av det offentlige virkemiddelapparatet. Vi ser at mer og mer forskning kanaliseres gjennom de store tunge programmene. Dette kan medføre at vi mister moment i den høye utviklingstakten som næringslivet lever i, poengterer hun.
- Det er derfor viktig at man også styrker finansieringsordninger som raskt an utløse forskning for omstilling og økt konkurransekraft i bedriftene.

Gundersens trekker frem modellen som FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond) har brukt, som en modell som har fungert.
- Det er derfor bekymringsfullt at også FHF ser ut til å ta bli mer lik ordninger som Forskningsrådet, med lengre tid fra ide til realisering av forskningsprosjekt, sier hun.

Lovende langtidsplan

Møreforsking har klare forventninger til de prioriterte opptrappingene i langtidsplanen.
- At det foreslås størst innsats på Teknologiløftet (800 mill. kroner), og FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet (450 mill. kroner) er svært gledelig.

 

Behov for involvering

- Det er viktig at næringslivet og samfunnet får være med å definere hvordan disse midlene skal investeres, slik at det også kommer regionene og regionalt næringsliv til nytte.

For Møreforsking er det viktig at regjeringen har sterke ambisjoner knyttet til Norge som havnasjon, til digitalisering, innovasjon i kommune /offentlig sektor og fornyelse og omstilling i næringslivet.  

Fortsatt ikke konkurransedyktig på EU-forskning

- Norske forskningsmiljø har potensial til å være mer til stede i konkurransen om EU-midler, poengterer Gundersen. Dette gjelder ikke minst de anvendte instituttene i Norge. Vi hadde også ønsket oss kraftigere stimuleringsmidler i EU-forskningen, trekker hun frem. 

Hva med basisbevilgningene?

At regjeringen tar grep ift basisfinansieringen av norsk instituttsektor gjennom å styrke teknologiinstituttene er positivt. NFD begrunner økningen med behovet for å utvikle kompetansen på nye felt der forskningsetterspørselen foreløpig er liten. Vi hadde håpet at også de samfunnsvitenskapelige instituttene, som vi er en del av, ville være nevnt. Det savner vi i den reviderte langtidsplanen, kommenterer Gundersen.