Norge har lange tradisjoner som hvalfangstnasjon og den norske forvaltningen av hval er tuftet på FNs havrettskonvensjon. Stortingsmelding 27 fra 2005 påpeker viktigheten av totalutnyttelse av hvalen, dette omfatter bruk av spekk, hjerte og innmat. Spekket er vurdert som det restråstoffet med størst potensial.

 

Frem til 1972 var det omsetting av hvalspekk til hvalolje i Norge der man utnyttet spekk fra flere arter. I 1972 ble det stopp i fangst av andre typer hval enn vågehval og kvantumet av spekk sank dramatisk. Dette satte kroken på døra for oljeraffineriene. Og en har siden den gang ikke utnyttet spekket i fra hval til olje.

 

Hvalspekk i fra vågehval kan deles i to hovedkategorier, ryggspekk og bukspekk. Bukspekk har fin marmorering med kjøtt og har potensial til å omsettes direkte til konsum i Japan. Ryggspekket er det per i dag ingen omsetting av.

 

Prosjektet har en målsetting om å teste ut bruk av spekket til hvaloljeproduksjon. Tidligere har NIFES i samarbeid med hvalnæringen undersøkt kliniske egenskaper til olje fra hvalspekk. Resultatene viser at hvalolje kan være overlegen fiskeoljer og tran når det gjelder å forebygge hjerte og karsykdommer og i forbindelse med inflammatoriske sykdommer.

 

Prosjektet vil ha en verdikjedetenking fra fangst til konsument med fokus på kvalitet på spekk, råolje og ferdig produkt, samt uttesting i marked og kommersialisering. Tilrettelegging for samarbeid mellom hvalfangerrederi og omega-3 bedrifter, vil muliggjøre utvikling av et unikt oljeprodukt som kan omsettes i utvalgte marked.

Prosjektet er finansiert av Møre og Romsdal Fylke, Fiskeri og Havbruksorganisasjonenes Forskningsfond (FHF) og Innovasjon Norge.