I dag er kreps blitt en viktig inntektskilde for flere av de mindre båtene som driver kystfiske. Veksten har vært særlig stor i Møre og Romsdal. Nær tidobbelt så mye kreps landes her nå sammenlignet med for ti år siden.

Vi har foreløpig begrenset kunnskap om sjøkrepsbestanden. For å sikre at vi driver bærekraftig høsting av den, er det viktig at vi søker kunnskap om hvordan det økte fisket påvirker bestanden.
Møreforsking er i gang med et forskningsprosjekt der vi samarbeider med fiskere for å samle mer kunnskap om sjøkrepsbestanden i fylket.

Fangsteffektivitet og sammensetning
Forskere og fiskere vil gjøre undersøkelser for å dokumentere dagens situasjon for bestanden. Vi vil samle inn data om fangsteffektivitet - hvor mye kreps som fanges per teine – og fangstsammensetning - størrelse, kjønn med mer. Dataene som samles inn vil sammenlignes med historiske registreringer av fangsteffektivitet og fangstsammensetning i Møre og Romsdal som Møreforsking utførte i 2006 og 2010.

 

Hva skjer med kreps som kastes ut igjen?
Sjøkrepsfisket foregår stort sett på dypere vann. Kreps under minstemål skal sorteres ut og settes tilbake i sjøen. I tillegg sorterer de fleste fiskerne også ut kreps med rogn og kreps som nylig har skiftet skall. Det er knyttet stor usikkerhet til overlevelsesgraden hos kreps som kastes tilbake i sjøen. I prosjektet vil vi derfor også foreta merking av utkastkreps. Eventuell gjenfangst av merket kreps vil kunne brukes som indikator for overlevelse. 

Hvordan minimere fangst av kreps under minstemål?
Minstemål for sjøkreps som kan fanges i dag er 13 cm målt fra pannetornen til haleviften. I noen fangstområder er tallet av kreps under dette minstemålet relativt høy. Utsortering av kreps under minstemålet utgjør ekstraarbeid for fiskeren. Siden det knytter seg usikkerhet til hvorvidt kreps som kastes ut igjen overlever, ville det vært en fordel om undermålskreps kunne sorteres ut i sjø før teinene hales. Gjennom laboratorie- og feltforsøk vil vi i prosjektet prøve ut ulike typer fluktåpninger på teinene for å redusere fangst av undermålskreps.

Gjennom innsikten vi oppnår ønsker vi å bidra til å sikre en langsiktig bærekraftig utnyttelse av denne viktige ressursen. Prosjektet ledes av Møreforsking ved undertegnede. Det gjennomføres i samarbeid med fiskere i Møre og Romsdal. Prosjektet er finansiert med støtte fra Fiskeridirektoratet, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (SUROFI), og Råfisklaget.

 

Snorre Bakke, Møreforsking.