Nyheter

Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.

Kan vi unngå å fangste sjøkreps under minstemålet?

snorre bakke_minstemål.jpg

Kan vi unngå å fangste sjøkreps under minstemålet?

Det er få reguleringer av fiske etter sjøkreps, men minstemål på 13 cm må etterfølges. Hva skjer med småkrepsen som settes tilbake i sjøen? Hvor mange finner tilbake til dypet der de lever? Kan vi unngå å måtte kaste ut igjen fanget kreps? Et forskningsprosjekt ledet av Møreforsking har sett på akkurat dette.

Interessen for teinefiske etter sjøkreps har økt mye de siste årene, og aktiviteten utgjør i dag en viktig inntekt for en del mindre båter som fisker langs norskekysten. Spesielt i Møre og Romsdal har sjøkrepsfisket hatt stor vekst. I et prosjekt finansiert av Fiskeridirektoratet, SUROFI og Råfisklaget ser Møreforsking nærmere på om det økte sjøkrepsfisket i Møre og Romsdal har påvirket bestanden 
Les artikkel om prosjektet i Tekfisk
 

Mer skånsomt fiske?
Prosjektet ser også på en spesifikk problemstilling som kan gjøre fisket mer skånsomt for bestanden, nemlig: Kan vi finne tiltak som kan sikre bærekraftig utnyttelse av denne viktige ressursen?

- Et av målene i prosjektet er å se om det vil være mulig å sortere ut kreps under minstemålet mens teinen fortsatt står på bunnen, forteller forsker og prosjektleder Snorre Bakke ved Møreforsking.

- Sjøkreps fiskes på relativt dypt vann, gjerne ned mot flere hundre meters dyp. Kreps under minstemålet som i dag kastes tilbake i sjøen kan fort snappes opp av sjøfugl. I tillegg kan større fisk også være en trussel mot småkrepsen på vei tilbake til havbunnen. Om vi derfor kan unngå å fangste undermålskreps vil det være en stor fordel, forklarer han.  

I forsøk gjennomført i Møreforskings laboratorium «Mørelab» ved Atlanterhavsparken i Ålesund undersøkte forskerne om en «fluktspalte» montert i nedre del av fangstteinen ville tillate kreps under minstemålet å gå ut. Etter å ha plassert kreps av ulike størrelse inne i teinene fant forskerne en passende størrelse på spalten som tillot undermålskreps å komme seg ut.


Overraskende positive funn
Flere teiner ble så modifisert med fluktspalte og testet ut av forskere og fiskere i Romsdalsfjorden i Møre og Romsdal. Resultatene var overaskende positive.

- Når vi sammenligner teiner med og uten denne spalten er det helt tydelig at teiner med fluktspalte fanger mindre undermålskreps, forteller Møreforsker Bakke.

Fiskeren som har benyttet teinene med den nyutviklede fluktspalten er Tobias Solgaard i Solgaard Fjordfisk AS. Solgaard er overbevist om at dette er løsningen for fremtiden.

- Fluktspalte på teinene har en helt åpenbar effekt, og eliminerer undermålskreps fra fangstene, sier han.

Solgaard Fjordfisk har gjennom skattefunn-ordningen fått midler til å utvikle bærekraftig og velferdsmessig fangst og lagring av skalldyr. En del av arbeidet i prosjektet innebefatter blant annet å utvikle og teste ut fluktåpninger til krepseteiner sammen med Møreforsking.

- Resultatene har medført at et parti forsøksteiner er bestilt, forteller han, med fluktåpning i litt forskjellige størrelser og utforming.
 
(artikkelen fortsetter under bildet) 
 
Krepseteiner med den nyutviklede fluktspalten. (Foto: Møreforsking) 
 
 
Morgendagens fangstteiner
Disse vil bli ytterligere testet under aktivt fiske før bestillinger av større parti med teiner.

- Vi får håpe at produsenter og leverandører av krepseteiner også fanger opp dette og monterer det som standard på alle sine nye teiner, bemerker Solgaard.  

Prosjektleder Bakke ved Møreforsking sier at det gjenstår litt analyse og testing før han vil komme med forslag på et eksakt mål til produsenter, men tipper at en spalte nok bør ha en åpning på mellom 21 og 23 millimeter.  

Kontakt
Ann-Elin Rovde
ann.elin.rovde (@) moreforsking.no