Havområdet ved Øst-Grønland ligger i skjæringen mellom Polhavet og Atlanterhavet – mellom kalde og tempererte vannmasser. Her finner vi et økosystem som er litt annerledes en andre økosystem som f.eks. Nordsjøen og Barentshavet. Havområdet ligger i skjæringen mellom kalde og varme vannmasser og som raskt påvirkes av klimatiske endringer. Det er ikke så påvirket av kommersiell utnyttelse som mange andre områder i Nord-Atlanteren. Dette gjør området spesielt interessant å forske på. Man kan derfor spørre seg om kunnskapen forskerne avdekker med større sannsynlighet kan relateres til naturlige endringer enn til beskatning av ressursene.

Samling og deling gir innsikt
Øst- Grønland er et område for internasjonalt fiskeri der Norge er en sentral aktør. Norge og Grønland har forhandlet om fiskerikvoter for dette farvannet siden 1991. Det er etablert et samarbeid som også omfatter forskning og kunnskapsinnhenting for å sikre bærekraftige fiskeriforvaltning.

 

 

Forskningsprosjektet kalt CLIMA har samlet ekspertise fra seks forskningsinstitutt i fire land. Disse har siden slutten av 2015 samarbeidet om å samle og dele kunnskap for å få større innsikt i økosystemet i havområdene ved Øst-Grønland. Arbeidet har vært finansiert av det norske Utenriksdepartementet sammen med egeninnsats fra alle partnere. Prosjektet har vært ledet av Møreforsking. Denne uken tok Møreforsking imot forskningspartnerne til møte og avslutningskonferanse i Ålesund.

- CLIMA-prosjektet skaper nye muligheter for å forstå det som skjer i et av de viktige økosystemene i Nord-Atlanteren. Et økosystem som påvirkes direkte både gjennom den sterke polarstrømmen fra Arktis og den varme Atlanterhavsstrømmen (Irmingerstrømmen), forklarer prosjektleder og direktør i Møreforsking AS, Agnes Gundersen.


Møreforsker Ola Ween gir en orientering til konferansedeltakerne på sin Mørelab.


Til nå har CLIMA-prosjektets forskere blant annet undersøkt bunnfiskesamfunn (såkalt demersale) og gjennomført mageanalyser av torsk for å se hva de spiser. De har også sett på populasjonsdynamikk hos fisk og hvordan dette påvirkes av fiskeri. Videre har de skaffet en historisk oversikt over fiskeriaktiviteten på de viktige kommersielle fiskefeltene på Vest- og Øst-Grønland.

- Ved å kombinere datamateriale fra flere nasjoner og forskningsmiljø kan vi se trender og implikasjoner som vi ikke får frem med datasettene enkeltvis. Det gir også en felles forståelse av det som nå skjer i havet. Innsikten blir et viktig grunnlag for bærekraftig forvaltning av ressursene våre, kommenterer prosjektlederen.

Høyere havtemperatur får konsekvenser
Vanntemperaturen ved Øst-Grønland har steget de siste årene. En viktig del av prosjektet har vært å samle de data som finnes om klimavariablene i området. Dette arbeidet har den tyske partneren Thünen Institute stått for. Når disse dataene kombineres med fiskerelatert informasjon kan større linjer dras.

- Vi har bl.a. funnet ut at artsrikdommen har avtatt og at totalforekomsten av fisk har gått ned siden 1998, forteller Møreforsker og doktorgradsstipendiat Margrete Emblemsvåg.
- Dette skjer samtidig som bunntemperaturen har økt med om lag 0,5°C i kontinentalskråningen mellom 400 og 1500m, hvor de viktigste fiskebankene ligger. Den mest sannsynlige driveren for temperaturendringene er stadig varmere innstrøm av Atlantisk vann (Irmingerstrømmen). Vi ser også at det skjer en endring i samfunnsstrukturen spesifikt i de dypere delene av studieområdet (600-900m). Det indikerer at noe annet enn en generell temperaturøkning må ha endret seg i miljøet som forårsaker dette. Dette er noe vi jobber med nå, forklarer Emblemsvåg.

- Vi ser på variabler som blant annet endringer i isdekke og primærproduksjon (produksjon av organisk materiale) som kan føre til store endringer i næringsnettet.

 

 

 

Forskerteamet som har utgjort CLIMA-prosjektet. 

Motsatte endringer enn i Barentshavet
Når vanntemperaturen stiger forventes det en innstrøm av arter som trekker nordover som følge av at nye havområder og habitat åpner opp, og/eller at arter søker kaldere farvann hvor de er tilpasset.
- Dette fører til en generell økning i antall arter i nordlige farvann slik vi nå ser i  Barentshavet, forteller Emblemsvåg.
- I havområdene ved Øst-Grønland ser vi derimot det motsatte. Antall arter går ned. Dette forårsakes muligens av områdets topografi og strømretninger som setter begrensninger for både immigrasjon og emigrasjon av arter. En annen forklaring kan være at dyphavsartene generelt sett er mindre mobil og har en «tregere» respons enn grunnere og pelagiske arter. Dette gjør at de ikke klarer å tilpasse seg fort nok når miljøet endrer seg.

 

Møreforskings Margrete Emblemsvåg og Agnes Gundersen.

Varsellampene lyser
Oppsummert kan vi si at vanntemperaturen øker, også i de dypere havområdene. Antall arter og total mengde fisk går ned og det skjer en endring i artssammensetningen og interaksjon mellom arter i dypet. Stor artsrikdom i et område skaper en buffer mot klimavariasjon, overbeskatning og potensiell kollaps i fiskerier og i økosystem.  Går artsmangfoldet ned, vil man kunne forvente mer ustabilt økosystem. Om de observerte økologiske trendene fortsetter, er det sannsynlig at økosystemet ved Øst-Grønland vil bli mer sårbart, konkluderer CLIMA-forskerne.

Større endringer i næringskjeden vil også få konsekvenser for enkeltarter. For å oppnå bærekraftig forvaltning må derfor myndighetene som forvalter havområdene ta hensyn til de endringer som skjer på økosystem-nivå. I motsatt fall kan feilaktig beskatning av arter i et økosystem som allerede er «stresset» av miljøendringer medføre at det samlede totale presset på økosystemet blir for stort. Økosystemet kan bli forrykket. Hvilke arter vil forsvinne? Det søker forskerne å finne svar på i det videre arbeidet.

 

 

 

Internasjonalt samarbeid har gitt mer innsikt
CLIMA-prosjektet har vært et samarbeid mellom Grønlands naturinstitutt, Thunen Institute of Sea Fisheries i Tyskland, Havforskningsinstituttet i Norge, Hav og Vatn på Island (Marine and Freshwater Research Institute), Det Arktiske Universitet i Norge (UiT), og Møreforsking i Ålesund.

- Dette har vært et solid og fruktbart samarbeid, sier prosjektleder Agnes Gundersen, direktør i Møreforsking.

- Dette er partnere som har jobbet på ulike prosjekter sammen siden tidlig 1990-tall. Det er betryggende å ha så mye solid ekspertise med på laget.

Gundersen har vært prosjektleder, og har selv lang erfaring med fiskeri og forskning på fiskeforekomstene rundt Grønland.

- Samarbeid på tvers av grenser er en forutsetning for å høste bærekraftig av ressursene våre og forstå hva klimavariasjon kan medføre av konsekvenser for fiskebestandene vår, kommenterer prosjektleder Gundersen.
- Som kjent – det er ingen grenser under vann, kommenterer hun med et glimt i øyet.  Og innsikten forplikter.

- Det er svært viktig at vi følger disse endringene tett på fremover, slik at vi er nøye på å harmonere beskatningen av fisk med utviklingen i økosystemet. Vi har et viktig ansvar for å opprettholde et bærekraftig fiskeri også for fremtiden, understreker han.

 

• Tidligere artikkel om CLIMA-prosjektet.  
• Prosjektsammendrag (engelsk)