Nyheter
Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.
Kombinert laks- og tareoppdrett — en bærekraftig havvekststrategi for...
Kombinert laks- og tareoppdrett — en bærekraftig havvekststrategi for Norge?
Regjeringen har satt et ambisiøst mål om å femdoble verdiskapningen fra norsk oppdrettsnæring fram mot 2050. Flere stiller spørsmål ved om bærekraftig vekst er mulig innen dagens rammer. Kan samproduksjon av laks og tare være en del av løsningen?
Lakseoppdrett i sjø er plasskrevende og gir
utslipp til miljøet i form av avføring, fôrspill og urin. Dette behandles i dag
som et forurensingsproblem, men kan også betraktes som en uutnyttet ressurs. For dette næringsoverskuddet kan faktisk tas i
bruk til å produsere arter lengre ned i næringskjeden, som f.eks. alger eller
bløtdyr. På fagspråket kalles dette integrert multitrofisk akvakultur,
forkortet IMTA, og er en oppdrettsform som har vært praktisert i årtusener.
Selv om fordelene med slik samdyrking er godt beskrevet, er denne driftsformen lite utbredt i Norge. En IMTA-løsning spesielt tilpasset norske forhold kan være å kombinere produksjon av ettertraktede makroalger (tang og tare) med allerede eksisterende lakseproduksjon. Makroalger har mange bruksområder som ingrediens i fôr eller mat, og som råstoff til blant annet medisin og kosmetikk.
Tre fiskeoppdrettere og en algeprodusent i Vestland fylke tok, i samarbeid med
Møreforsking, initiativet til forskningsprosjektet TARELAKS , der målsetningen var
å identifisere utfordringer og fordeler ved kombinert drift av tare- og fiskeproduksjon.
Data og erfaringer har blitt samlet inn gjennom fire sesonger med dyrking av
sukkertare i nærheten av oppdrettsanlegg for laks og regnbueørret.
Selv om fordelene med slik samdyrking er godt beskrevet, er denne driftsformen lite utbredt i Norge. En IMTA-løsning spesielt tilpasset norske forhold kan være å kombinere produksjon av ettertraktede makroalger (tang og tare) med allerede eksisterende lakseproduksjon. Makroalger har mange bruksområder som ingrediens i fôr eller mat, og som råstoff til blant annet medisin og kosmetikk.
Fullskala-forskning
Tre fiskeoppdrettere og en algeprodusent i Vestland fylke tok, i samarbeid med
Møreforsking, initiativet til forskningsprosjektet TARELAKS , der målsetningen var
å identifisere utfordringer og fordeler ved kombinert drift av tare- og fiskeproduksjon.
Data og erfaringer har blitt samlet inn gjennom fire sesonger med dyrking av
sukkertare i nærheten av oppdrettsanlegg for laks og regnbueørret. - Det var viktig å utføre forskningen samtidig
som det pågikk kommersiell skala-fiskeproduksjon for å bedre kunne forstå interaksjonen
som kan oppstå mellom fisken og taren, forklarer forskningsleder Céline Rebours,
som har ledet forskningsgruppen hos Møreforsking.
- Gjennom forskningsarbeidet har vi undersøkt og demonstrert hvordan slike nye innovative produksjonssystemer kan skape nye produkter fra oppdrettsanleggets næringsstoffer – en tidligere uutnyttet ressurs.
- Det ble ikke funnet målbare negative påvirkninger av taredyrking på bunnforholdene, produksjon, fiskehelsen og lusepåslag, kan Rebours fortelle.
- Forskningen viser at slik kombinert oppdrett kan bidra til ny sirkulær bioøkonomi.
- Gjennom forskningsarbeidet har vi undersøkt og demonstrert hvordan slike nye innovative produksjonssystemer kan skape nye produkter fra oppdrettsanleggets næringsstoffer – en tidligere uutnyttet ressurs.
Interessante funn
Arbeidet Møreforsking har gjennomført i samarbeid med Osland Havbruk, Engesund Fiskeoppdrett og Sulefisk, viser at kombinert produksjon av tare og laks eller regnbueørret kan være en driftsform som langt på vei oppfyller regjeringens ønsker om en bærekraftig vekststrategi.- Det ble ikke funnet målbare negative påvirkninger av taredyrking på bunnforholdene, produksjon, fiskehelsen og lusepåslag, kan Rebours fortelle.
- Forskningen viser at slik kombinert oppdrett kan bidra til ny sirkulær bioøkonomi.
Forskningsresultatene
viser også at det kreves god planlegging for å plassere tareanlegget riktig i
forhold til lyseksponering og transport av næring fra oppdrettsanlegget. Teknologien
for oppskalering befinner seg fortsatt i en tidlig fase, og det trengs stadig innovasjon
og forskningsinnsats for å utvikle dette til en bærekraftig produksjonsform.
Artikkel av Céline Rebours og Jan Sunde
Fakta:
- Prosjektnavn: Research license application for salmon aquaculture integrated with seaweed farming
(Integrated Multi-Trophic Aquaculture IMTA)
-
Prosjektperiode: 2015-2021
- Offentlig prosjektsammendrag fra Tarelaks-prosjektet
Skrevet i samarbeid med Bettina Wickmann Kvamme, Akvahub.
Artikkel av Céline Rebours og Jan Sunde