Sparebanken Møre har beregnet at førstehåndsverdien på hvitfisk var på 11,5 mrd NOK i 2018 (nasjonalt), en økning på knappe 6 prosent fra 2017. Verdiøkningen forklares i hovedsak av økte priser på torsk, hyse og blåkveite samt høyere volum av sei, uer og annen hvitfisk. Møre og Romsdal har lange tradisjoner for fiske og fangst. Fylket utgjør en klynge for marin næring både til havs og i kystsonen. Nærmere 2000 personer har fiske som hovedyrke. Sammen med godt over 400 sysselsatte innen biomarin industri bidrar disse til en verdiskaping på omkring 3 milliarder kroner.

Marint restråstoff utgjør et potensial for økt verdiskapning i fremtiden. Nye tall presentert av Kontali Analyse og SINTEF viser at utnyttelsesgraden av restråstoff er stigende. Det er i hovedsak restråstoff fra hvitfisksektoren og skalldyr som ikke utnyttes (ca. 170 000 tonn i 2018) og det er behov for bl.a. teknologiske løsninger og økonomiske insentiv samt forskning på komponenter i, og egenskaper hos restråstoffet for å nå målet om 100 prosent utnyttelse av råstoffet vi tar opp av havet. Heldigvis går utviklingen i riktig vei. Utnyttelsesgraden av restråstoff fra hvitfisksektoren økte fra 50 prosent i 2017 til 60 prosent i 2018, da 188.000 tonn ble utnyttet.

Rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (2012) estimerer at den marine ingrediensindustrien - som er kjernen i den biomarine klyngen - kommer til å mangedoble sin verdi frem til 2050, og er den delen av næringen som forventes å ha størst vekst i de kommende år. Men hvordan skal det skje? Restråstoffet er en av brikkene i puslespillet for å nå dette målet. Men havet rommer mer. Det er fortsatt mange spennende ressurser som foreløpig ikke blir utnyttet kommersielt. Forskning på mulighetene som ligger i restråstoff og nye arter er kjerneaktivitet i Møreforsking. Vi vil være med å skape nye verdier fra havet.

Et forskningslaboratorium er en viktig forutsetning for å utvikle nye og spennende produkter. Her kan vi teste ut hypoteser og gjøre analytiske studier som nærings- og forskningspartnere trenger, men som enkeltaktører i næringsliv ikke makter å utføre alene. I en forskningslab kan vi dokumentere bestanddeler, teste råstoff, kartlegge måleparameter for kvalitet og fastsette biologisk kunnskap. Møreforskings mål er å skape merverdi og lønnsomhet av hele råstoffet for sjømatnasjonen Norge. Vår lab er derfor et viktig ledd i arbeidet med å realisere 100 prosent ressursutnyttelse som grunnlag for et verdiskapende og bærekraftig norsk næringsliv.

 

Samarbeid mellom Sparebanken Møre og Møreforsking utløser muligheter knyttet til investeringer både i utstyr og kompetanse. Næringslivet får rentene og vinner på sikt. I levendedyrslab’en på Atlanterhavsparken forskes det på optimale miljøparametere for marine organismer.

 

Forskningen skaper grunnlag for «beste praksis»-regimer og rutiner for trygg, levende oppbevaring og transport av f.eks. reker eller kreps. Dyrevelferd står i sentrum. Slik kan vi hjelpe næringslivet til å utvide salgssesongen for arter som tidligere har vært begrenset til en kort periode i året og nå ut til kunden med et levende produkt. De som knekker koden og kan tilby slike produkt i levende tilstand, hele året, vil få konkurransefortrinn og høyere pris. Kongekrabbe og hummer er f.eks. to godt betalte arter som har god overlevelse under mellomlagring og transport. Nå forskes det på andre og nye arter med potensial i så måte, som kreps og reker. Møreforsking forsker på hvordan vi kan etablere levende kreps og reker som produkt i restaurantmarkedet. Her samarbeider vi tett med ulike aktører langs hele verdikjeden. Vår kunnskap bidrar til å knytte disse sammen. Vi skaper nye muligheter og merverdi for flere. Kunnskapen gir tilgang til nye og utvidete marked.

 

Stadig flere marine organismer vil i fremtiden kunne kultiveres i fangenskap. Veien dit er imidlertid lang, og mange flaskehalser må passeres. Noe av den mest grunnleggende kunnskapen som behøves, er å lære hva som styrer reproduksjonssyklusen og hvordan dette kan skje under kontrollerte forhold. I neste omgang må det kartlegges hva som kreves av fôr og miljøforhold for å overleve de tidlige kritiske livsstadiene. Dette er forutsetninger for å kunne drive egen produksjon i tank eller sjø. Vi ser et stort potensial i kultivering av «utradisjonelle» arter som tang og tare, mikroalger, kreps, sjøpølser, kråkeboller, snegler og skjell.

Med en oppgradert og forsterket Mørelab kan vi nå dykke ned i interessante studier på faktorer som styrer kjønnsmodning og reproduksjon, næringsopptak, vekst og stoffer som kan fremkalle sykdom. Vi har oppnådd mye allerede og har for eksempel kunnet demonstrere gyting av sjøpølse i laboratoriet. Nå utvider vi arbeidet både på denne arten og andre spennende arter. Gjennom vår forskning vil vi bidra til å løfte den marine verdikjeden inn i fremtiden.

 

Agnes C. Gundersen, Møreforsking