Møreforskings undersøkelse viser at dette henger sammen med at kvinner ikke opparbeider seg et like bredt kompetansefelt som menn om bord i fiskebåten. Mens menn har erfaring fra flere flåtetyper, og et bredt spekter av arbeidsoppgaver om bord, har de fleste kvinnene bakgrunn som produksjonsmedarbeider eller fra byssa om bord i trålerfartøy. Når fiskerne går på land er det stor etterspørsel etter den type kompetanse som menn typisk har, altså det som går på nautikk, ledelse, redskap og utstyr, og mindre etterspørsel etter den fangsthåndteringskompetansen som kvinner typisk har. Mange bedrifter i sjømatsektoren sliter samtidig med å rekruttere ilandgåtte fiskere. De kan ikke konkurrere på lønn og arbeidsbetingelser.

 

Undersøkelsen viser også at menn og kvinner slutter i fiskeflåten av ulike årsaker. Menn slutter helst fordi de vil gjøre noe annet; f.eks. en annen type jobb eller at de vil ta utdanning, mens kvinner oftere slutter fordi de «må» på grunn av at de får barn, at det er vanskelig å kombinere yrket med familieliv og av helsemessige årsaker. 

 

Studien er gjennomført på oppdrag fra Sett Sjøbein, og baserer seg på analyse av fiskermanntallet, en spørreundersøkelse blant ilandgåtte fiskere og intervjuer med sentrale arbeidsgivere innen sjømatrelaterte næringer.

 

Du kan laste ned rapporten her.