Prosjektet er et samarbeid mellom Møreforsking, Sirevåg AS, Lyngen Reker, Rogaland Fiskesalgslag og FHL. I tillegg er båten NOR leid inn som uttestingsfartøy. FHF har bevilget 1 100 000 kr til prosjektet som går over 1,5 år og som etter planen skal avsluttes i desember 2008. Møreforsking vil lede og koordinere all instituttvirksomhet i prosjektet. Levende skalldyr er et av Møreforsking sine satsningsområder og instituttet har god erfaring med levende lagring av andre tifotkrepser som krabbe. 

 

 

Målet med prosjektet er å undersøke muligheten for fangst, fangstbehandling og mellomlagring av levende reker (Pandalus borealis). Prosjektet retter seg mot kystfisket og de små og mellomstor rekebåtene. Gjennomføringen av prosjektet skjer delvis ved Møreforsking sine fasiliteter og delvis ute i felt.  Prosjektet har fokus på å finne frem til praktiske og gjennomførbare metoder for fangstbehandling, transport og lagring av levende reker ombord i båt og på land.

 

Alle marine organismer kan oppbevares i tanker, så lenge de biologiske betingelsene for organismen er kjent og gitt under oppbevaringen. Dette er betingelser som temperatur, saltholdighet, oksygeninnhold og toleranseverdier for opphopningene av avfallstoff som karbondioksid og ammoniakk.

 

I prosjektet har en sett på rekens overlevelse i vann ved 2, 5, 10, 15 og 20 °C. En har også sett på rekens oksygenforbruk og ammoniakk utskillelse ved disse temperaturene. De foreløpige resultatene viser at rekene tåler godt lagring i opptil 10 °C. Det ser også ut til at en kan lagre rekene i varmere vann såfremt rekene får en gradvis tilpasning til temperaturen. Oksygenforbruket og metabolismen øker ved økte temperaturer.

 

Avfallsproduksjonen av ammoniakk øker med økt temperatur, og henger sammen med oksygenforbruk og stoffskifte. Rekene skiller ut ammoniakk over gjellene og konsentrasjonen i vannet øker over tid. Ammoniakkinnholdet i oksygenert saltvann ved ulike temperaturer viste at opphopningen stiger proporsjonalt med økt temperatur. Ved bruk av timegrader ser en at reka avgir like mengder ammoniakk etter på 10 timer ved 2 °C som etter 4 timer i 5 °C. I et lukket system med oksygentilførsel vil ammoniakken kunne nå dødelige verdier. I et åpent system hvor tilført vann gir rekene nok oksygen er opphopningen begrenset, og vil ikke være en avgjørende faktor under transport av rekene fra felt til land.

 

I månedsskiftet mars-april, ble første perioden med feltarbeid utført. Fokuset på denne turen var å se hvordan soldemaskin og tråltid påvirket overlevelse, kvalitet og skader på rekene. Her så man en klar tendens til at bruk av soldmaskin gav økte dødelighet og skader på rognen. Antall døde og skadede økte også proporsjonalt med økt tråltid. Rekene ble fangstet på vanlig måte med trål, for deretter å bli lagt over i transportkasser og senket ned i vann med gjennomstrømming.

 

Dødelighet ved landing, varierte mellom 2-10 %, avhengig av forbehandling.

 

Etter at rekene var kommet til land ble de lagret i transportkassene i kar med gjennomstrømmende vann. Vanntemperaturen holdt mellom 6-7 °C. Rekende ble undersøkt jevnlig og avslørte at dødeligheten var høyest de første 24 timene. I tillegg til dødelighet så man en del reker som hadde fått skader etter trål og videre behandling. Skaden kan beskrives som en form for nekrose. Nekrosen kom til syne ved at hele eller deler av halen ble hvit på farge i motsetning til blank som hos en upåvirket reke. I de grunnleggende undersøkelsene har vi sett at når en reke først får denne skaden så ser det ikke ut til at den greier å reversere problemet, men at nekrosen utvides og at reken til slutt dør av denne skaden.

 

Dødelighet etter 3 døgn lagring, varierte mellom 10-50 %, avhengig av forbehandling.

Ved å frakte reker levende inn til land åpner en for mange muligheter i forhold til videre prosessering av reken. En kan sende levende og ferske rå reker til andre nasjoner som Spania, Portugal og land i Asia. Annen mulighet er ferske BRC* kokte reker til Storbritannia. BRC er en kvalitetsstandard for leverandører til dagligvarehandelen, og har forhinderet at reker kokt om bord i fartøyene har kunne vært omsett til disse markedene før. Flere produkter vil lette presset i markedet som en har spesielt i vinterhalvåret og gi muligheten for økte priser. Levende lagring kan også være med på å bufre markedet slik at mottaksanleggene kan garantere reker til sine kunder tiltross for uforutsigbare hendelser som dårlig vær.

 

De innledende forsøkene viser at man allerede nå med eksisterende redskap og fiskemetode kan bringen levende reker til land innefor akseptabel dødelighet. Sett i forhold til når reken skal avlives bør en justere på tråltid og bruk av soldemaskin, spesielt med tanke på videre levende lagring og forsendelse på land. Går rekene direkte til koking på land kan man bruke dagens fangstmetode og tråltider.

 

Ønsker du ytterlig informasjon om prosjektet, ta kontakt med prosjektkorrdinator Wenche E. Larssen, Møreforsking eller FHL v/ Kristian Prytz, Prosjektleder Filet- og Rekeforum.