Nyheter
Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.
Møreforsking gjør fremskritt i forskningen på sjøpølse
Møreforsking gjør fremskritt i forskningen på sjøpølse
Finnes det kommersielle muligheter i oppdrett av andre arter enn laks og ørret? Sjøpølse er svært ettertraktet som mat og medisin, og høyt priset i Asia. Kan våre arter gi Norge nye muligheter for verdiskaping? Møreforsking har nylig gjort fremskritt i forskningen på livssyklusen til rødpølse.
Sjøpølse (rødpølse) er en av artene som en gruppe fagmiljøer i en utredning til
Nærings- og fiskeridepartementet har
utpekt som en mulig ny art for oppdrett til menneskemat i Norge. Det er
foreløpig ingen produksjon av sjøpølse i Norge, men Møreforsking har startet et
arbeid som skal bidra til å dekke kunnskapshullene i livssyklusen til rødpølse,
noe som er en forutsetning for å drive oppdrett.
Næringsrik og ettertraktet
Sjøpølser er svært ettertraktet som mat og medisin, og høyt priset i Asia. Det finnes mer enn tusen arter sjøpølse i verden, og de finnes i alle hav. Flere av disse blir høstet kommersielt, men økt fiskepress på ville bestander i mange områder har stimulert til utvikling av akvakultur for å dekke etterspørselen. Rødpølsen, Parastichopus tremulus, som finnes langs hele norskekysten, er en mulig ny art å satse på. Det kreves imidlertid mye arbeid for å bringe en ny art frem til oppdrett. Rødpølsen er en art med mange hemmeligheter når det gjelder utvikling, vekst og adferd, og mye kunnskap må fremskaffes om en skal lykkes med en industriell kultivering av arten.
Forsker på rødpølsens tidlige livsstadier
Møreforsking har de siste tre årene jobbet med kommersielt, bærekraftig oppdrett av rødpølse som mål. Så langt har deler av rødpølsens livssyklus blitt studert.
Sjøpølser er svært ettertraktet som mat og medisin, og høyt priset i Asia. Det finnes mer enn tusen arter sjøpølse i verden, og de finnes i alle hav. Flere av disse blir høstet kommersielt, men økt fiskepress på ville bestander i mange områder har stimulert til utvikling av akvakultur for å dekke etterspørselen. Rødpølsen, Parastichopus tremulus, som finnes langs hele norskekysten, er en mulig ny art å satse på. Det kreves imidlertid mye arbeid for å bringe en ny art frem til oppdrett. Rødpølsen er en art med mange hemmeligheter når det gjelder utvikling, vekst og adferd, og mye kunnskap må fremskaffes om en skal lykkes med en industriell kultivering av arten.
Forsker på rødpølsens tidlige livsstadier
Møreforsking har de siste tre årene jobbet med kommersielt, bærekraftig oppdrett av rødpølse som mål. Så langt har deler av rødpølsens livssyklus blitt studert.
Tilgang på levedyktige larver og yngel er en forutsetning for å
kunne skape en industri basert på oppdrett av rødpølse i Norge. De ulike
produksjonsfasene frem til salgbart produkt er mange, og inkluderer innhenting
og oppbevaring av stamdyr, gyting, befruktning, overlevelse gjennom flere
frittsvømmende larvestadier, omdannelse til bunnlevende larver og rødpølseminiatyrer,
samt videre vekst til markedsstørrelse. God kunnskap om de tidlige livsstadiene
vil danne grunnlaget for en intensiv klekkeriproduksjon av rødpølse.
Møreforsking Ålesund har fulgt kjønnsmodningen
hos villfangede individer gjennom året for å kunne bestemme perioden for gyting.
Vi har hatt suksess med å få villfanget rødpølse til å gyte gjentatte ganger i laboratoriet.
Når eggene er
modne, lar rødpølsene seg relativt lett stimuleres til å gyte. Gytingen
strekker seg over tid, og tidspunktet varierer mellom individene.
En ny milepæl er nådd
Det siste året har det blitt produsert rødpølselarver
i Møreforskings laboratorier i Ålesund. Flere gjentatte befruktninger ble
utført i løpet av gytesesongen, og larveutviklingen ble fulgt for flere
grupper. Befruktningsgraden vi har oppnådd har vært god. Larvene som er dyrket
frem overlevde ikke til bunnslåingsfasen i denne omgangen. Det skyldes mest
sannsynlig at vannmiljøet ikke var gunstig nok.
Hva skjer i larvestadiene?
Ingen vet foreløpig hvor fort rødpølselarvene vokser og hvor lenge de ulike larvestadiene varer i naturen. Men sjøpølsens embryo utvikler seg gjennom flere pelagiske (svømmende) larvestadier (gastrula, tidlig, midt og sent auricularia) via doliolaria til et bentisk (bunnlevende) larvestadium (pentactula). Det neste skrittet i forskningen er å øke overlevelsen gjennom de ulike frittsvømmende stadiene og så å klare og stimulere larvene til å slå seg ned på bunnen.
Ingen vet foreløpig hvor fort rødpølselarvene vokser og hvor lenge de ulike larvestadiene varer i naturen. Men sjøpølsens embryo utvikler seg gjennom flere pelagiske (svømmende) larvestadier (gastrula, tidlig, midt og sent auricularia) via doliolaria til et bentisk (bunnlevende) larvestadium (pentactula). Det neste skrittet i forskningen er å øke overlevelsen gjennom de ulike frittsvømmende stadiene og så å klare og stimulere larvene til å slå seg ned på bunnen.
I pilotarbeidet som er gjennomført på larver har vi basert oss på
tilgjengelig informasjon om andre sjøpølsearter. Rødpølse er en kaldtvannsart
som til dels befinner seg på store dyp. Larvene til rødpølsen vil derfor trolig
kreve andre miljøforhold sammenliknet med arter fra tropiske og grunnere
farvann. Det er mange faktorer som kan ha betydning for larveutviklingen (f.eks.
egg- og spermiekvalitet, fôr, temperatur, tetthet og andre vannparametere). Møreforsking
vil videreføre arbeidet med larver kommende sesong, og vil undersøke effekten
av noen av disse parameterne.
Om man lykkes med å oppnå forutsigbar yngelproduksjon er neste mål å
optimalisere oppdrettsmiljøet for vekst av sjøpølser frem til kommersiell
størrelse. Vi har også begynt å se på ulike vekstbetingelser for villfangede rødpølser,
og om de vil egne seg for dyrking i ulike typer akvakultursystemer.
Relatert:
Møreforsking deltar i nord-atlantisk forskningssamarbeid om sjøpølse og arrangerer workshop i Reykjavik i april.
Møreforsking deltar i nord-atlantisk forskningssamarbeid om sjøpølse og arrangerer workshop i Reykjavik i april.