Møreforsking har, på oppdrag av Møre og Romsdal fylkeskommune, sett nærmere på regionale kompetansebehov i lys av større trender og hvordan regionale aktører kan få til et godt samarbeid for å dekke disse. Prosjektet må sees i lys av et større arbeid i fylkeskommunen, som igjen springer ut av et nasjonalt fokus på å systematisere arbeidet med regionale kompetansebehov. Det foreliggende prosjektet har vært tredelt.
For det første har vi sett nærmere på ulike globale trender og hvordan disse påvirker arbeidslivet i regionen. Videre har vi i lys av disse kartlagt kompetansebehovene i fylket. Dette har dannet grunnlag for utviklingen av et forslag til metode for det regionale arbeidet med slike kompetansebehov. Metodikkforslaget orienterer seg både mot hvordan man kan hente inn kunnskap om slike kompetansebehov på mellomlang sikt og hvordan man kan legge rammene for samarbeid om å ta i bruk et slikt kunnskapsgrunnlag på en måte som forplikter.
Studien viser at digitalisering uten tvil er den trenden som i størst grad ser ut til å påvirke arbeidslivet i regionen, og behovet for teknologikompetanse går igjen på tvers av bransjer og verdikjede. Samtidig er det en tilbakemelding at utvikling av nye trender nå skjer så raskt at det er vanskelig å vite hva som kommer, og tidsperspektivet for å planlegge i forhold til kompetansebehov blir stadig kortere. Dette gjør at bedriftene er særlig opptatt av de ansattes evne til å være fleksible og ta til seg ny kunnskap, men samtidig er kjernekompetanse og grunnforståelse for sitt fagfelt fortsatt viktig. Dette gjenspeiles også i hvordan de ser til utdanningsinstitusjonene hvor grunnutdanning er viktig, men hvor flere uttrykker et ønske om en viss fleksibilitet i forhold til kunnskapsutveksling og oppdatering.
Det er allerede mange eksempler på regionalt kompetansesamarbeid. Den sentrale utfordringen i slike samarbeid virker å være at man ikke evner å gå fra ord til handling. På bakgrunn av dette er det i Møreforskings forslag til samarbeidsmetodikk lagt opp til at partene må ha et felles kunnskapsgrunnlag for diskusjon, definerte retningslinjer for møteprosessen og et forpliktende mandat til å følge opp foreslåtte tiltak.
Les rapporten her.
