Thünen Instituttet i Tyskland og det Grønlandske naturinstituttet i Nuuk samlet data om bunnfisk hvert år fra 1998 til 2016, på dyp mellom 150 – 1500 meter. Dette har gitt et unikt datasett for å undersøke endringer over tid og i dybde. Resultatene viser at endringene i fiskesamfunnene er større på dybder under 400m.

- Vi ble overrasket da vi fant at endringene skjedde i takt med klimaendringer i havoverflaten. Da denne korrelasjonen ble statistisk verifisert, var neste utfordring å foreslå mulige økologiske mekanismer som kunne forklare den sterke og raske koblingen mellom overflaten og dyphavet, sier forsker Margrete Emblemsvåg i Møreforsking.

 

Økologiske endringer i dypet

Forskerne har benyttet seg av en statistisk metode kalt «Tensor Decomposition Analysis» som gjør det mulig å analysere biologiske endringer i tid og rom samtidig.

– Et av de mest slående resultatene var at vi observerte endringer på større dyp enn forventet, forteller Emblemsvåg og Werner.

- På dybder mellom 400 og 1000 m økte mengden av såkalte boreale fiskearter, som er tilpasset varmere farvann, som for eksempel brosme (Brosme brosme) eller blålange (Molva dypterygia). Samtidig så vi en nedgang i mengden arktiske og subarktiske arter, som kveite (Reinhardtius hippoglossoides) og ålekvabber (Lycodes spp).

 

- Dette indikerer at oppvarming fører til bedre miljøforhold for boreale arter, mens arktiske arter ikke tåler denne endringen, og potensielt forsvinner fra regionen.

- Totalt så vi en nedgang i antall fiskearter, hvilket er dårlig nytt.

Artsrikhet er viktig for å opprettholde økosystemets funksjon og motstandsdyktighet mot ytre påvirkning, forteller de to forskerne. 

Gradvise endringer og ekstreme hendelser

Resultatene fra analysene viste en stor endring i artsmangfoldet i årene mellom 2005 og 2010, samtidig som havoverflatetemperaturen økte og isen smeltet kraftig. Resultatene viste også respons fra dyphavsfiskesamfunn på år-til-år-variasjoner i overflaten, for eksempel i 2003, betegnet som et «ekstremt år» da havoverflatetemperaturen var eksepsjonelt høy. Økosystemet på Øst-Grønland kan derfor være sårbart for både gradvise miljøendringer og ekstreme klimahendelser.  

Den økologiske koblingen mellom endringer i overflaten og i dypet

Hvordan kan vi forklare hvordan bunnfisk kan kobles til klimaendringer i overflaten?
- Det er flere hypoteser om hvilke mekanismer som kobler bunnfisk til dette, forklarer Emblemsvåg og Werner i sin vitenskapelige artikkel om studiet.

Hver art i havet er knyttet til andre arter gjennom interaksjoner i næringsnettet som tilgang på byttedyr, at en art spiser en annen art, og konkurranse. Forskerne hevder at de fysiske endringene i havoverflaten sannsynligvis initierte en kaskade av økologiske responser, som til slutt også påvirket fisken i dypet.

 - Når miljøet endrer seg, forflytter fisken seg til mer gunstige habitater, forklarer forskerne.
- For eksempel kan tilgangen på mat ha blitt bedre for enkelte fiskearter og forverret for andre. Vi registrerer disse forflyttingene som endret artssammensetning over tid.

Implikasjoner

Resultatene viser at økosystemet i dyphavet utenfor Øst-Grønland er i rask endring. Dette er farvann for internasjonalt fiskeri, der Norge er en av de større aktørene som fisker etter blåkveite. Det er derfor viktig at forvaltningen tenker helhetlig og tilpasser seg de endringene som skjer for å sikre at fiskeriet er bærekraftig. 

 

Dersom nedgangen i arter fortsetter, vil økosystemet bli stadig mer sårbart ovenfor fiskeri og annen menneskelig påvirkning, kommenterer Emblemsvåg.

 
Den vitenskapelige artikkelen om studiet er publisert i tidsskriftet Global Change Biology.