Møreforsking Ålesund skal sammen med Universitetet i Bergen, NIBIO og SSB i gang med nytt forskerprosjekt. Prosjektet tar for seg kombinasjonen av klima- og landbruksendringer langs kysten, og vil se nærmere på hvordan og hvorfor dette er en økende trussel for både natur- og samfunnsverdier. Gjennom den siste tiden har man både opplevd massiv røsslyngdød, og ukontrollerte lyngbranner langs kysten – tematikk prosjektet berører. Prosjektet er finansiert gjennom MILJØFORSK hos Norges Forskningsråd.
Opphør eller reduksjon av landbruksdrift fører til gjengroing
og tap av habitater, biologisk mangfold, økosystemtjenester- og funksjoner. Dette
har ført til at kystlyngheiene og en rekke andre naturtyper i dag er
klassifisert som truet i både Norge og Europa. Når gjengroing opptrer i
kombinasjon med klimaendringer, øker problemene. Ekstremvær, i form av tørkeperioder,
og gjengroing øker brannfaren i landskapet, og ukontrollerte branner utgjør en
samfunnskostnad, både i forhold til brannslukking, erstatning av tapte verdier,
og sikkerhetsrisiko for befolkningen. Et levende landbruk kan derfor ha samfunnsverdi
utover matproduksjonen, gjennom å produsere naturgoder- og tjenester som redusert
brannrisiko.
Prosjektet
Land use management to ensure ecosystem
service delivery under new societal and environmental pressures in heathlands (LandPress)
vil undersøke hvordan og hvorfor klima- og bruksendringer i kombinasjon utgjør
en trussel for kystlyngheiene. Prosjektet nytter mellom annet den massive
røsslyngdøden forårsaket av intens tørke vinteren 2014 i sine feltforsøk. Det
vil bli etablert tørkeforsøk i felt som del av et internasjonalt tørkenettverk
(
https://wp.natsci.colostate.edu/droughtnet/),
og vi vil hente inn data knyttet til fellesgoder knystlyngheier skaper når de
er i hevd, slik som lavere brannrisiko.
Prosjektet ledes av UiB ved prof. Vigdis Vandvik, er fireårig, med
oppstart i 2016. Prosjektet har en samlet økonomisk ramme på
12 983 000, hvorav Norges Forskningsråd dekker 7 778 000
over MILJØFORSK.
