Fiskebåtrederiene er ofte små rederier med tilsvarende liten administrasjon og få ”frie” ressurser utover sitt daglige virke – fisket. Supplybåtrederiene representer derimot på sin side store organisa­sjoner med langt større mulighet til å drive aktivt rekrutteringsarbeid. Dette gjør at de to næringene stiller med et helt forskjellig utgangspunkt for å legge til rette for fremtidig rekruttering.  I tillegg har behovene for rekruttering i de to næringene vært ganske forskjellige de siste årene. Supplynæringen har hatt stor vekst, og har vært avhengig av å bygge opp en god beredskap for å rekruttere nye offi­serer. Fiskeflåten har derimot vært gjennom en utvikling de siste årene som har medført færre fartøy og sysselsatte. Dette har medført at flere av offiserene som i dag arbeider i flåten, har vært der lenge. Når mange av disse etter hvert skal skiftes ut, vil behovet for nyrekruttering av offise­rer til fiskeflåten øke. Samtidig må næringen konkurrere med supplynæringen, en næring som både blir opplevd som attraktiv blant nyutdannede og som altså har en langt sterkere beredskap for rekruttering av offi­serer enn hva rederiene i fiskeflåten har.

 

Rederiene i fiskeflåten møter flere utford­ringer. Størrelsen på rederiene har for eksem­pel praktiske konsekvenser for organiseringen av kadettopplæringen. Små rederier har sær­lige utfordringer i dette arbeidet. Det er behov for 3-4 forskjellige personer for å ta seg av opplæringen, der ulike oppgaver og ansvar blir lagt til rederiets opplæringsansvarlig, kaptei­nen på fartøyet, opplæringsansvarlig om bord og assessor (den som skal teste kadetten etter at opplæring er gitt). I regelverket blir det lagt vekt på at de ulike oppgavene skal utføres av forskjellige personer. Dette har resultert i at rederier har fått avslag på søknad om serti­fi­kat. Det er derfor behov for en bedre organisering av opplæringen av offise­rer til fiske­flåten, slik at det blir lettere å håndtere for det enkelte rederi.

 

Det er også andre forhold man bør se nærmere på fra fiskerinæringens side. De unge offiserene er mer opptatt av hvilket rederi de skal jobbe i enn hvilken næring som sådan. Det er således viktig at rederiene er på banen på de arenaene der man møter fremtidens offiserer. Det er etter alt å dømme ikke nok at næringen profilerer seg i slike sammenhenger, men kanskje ennå viktigere at rederiene selv viser seg.

 

Et viktig utgangspunkt er at fiskerinæringen blir sett på som spennende og variert. Dette er både rederiene og offiserene i næringen enige om. Men skal man sikre rekruttering må man i tillegg se hvilke andre forhold som blir lagt vekt på blant de nye offiserene. Det virker som at forutsigbarhet og ordnede arbeidsforhold, særlig arbeidstid, teller tungt for mange når de står i valget mellom hvilke næringer de skal velge på sjøen. For å gjøre fiskerinæringen mer attraktiv, er således forutsigbarhet og ordnede arbeidsforhold viktige stikkord.

 

Last ned rapporten her.