Norske forskningsmiljøer og sjømatbedrifter er engasjert i å finne gode måter å utnytte restråstoffer fra norsk fiskeri. Det meste av dette er tiltenkt ny bruk i ulike former for mat til dyr eller mennesker. Men restråstoffene kan også ha helt andre nyttige bruksområder.

Årlig fangstes og foredles store mengder skalldyr i Norge. Gjennom det skapes store mengder restråstoff. Krabbekjøttet til konsum utgjør mindre enn 40% av krabben. Landets største anlegg for videreforedling av krabbe produserer derfor årlig mer en 1200 tonn krabbeskall. Hittil har disse skalldyrrestene ikke blitt utnyttet videre - det til tross for et høyt innhold av mineral, protein og kitin.

Spennende bruksområder

Kitin er et naturlig karbohydrat og en viktig del av det ytre skjelettet i skalldyr og insekt, og celleveggen i alger, sopp og mikroorganismer. Kitin er derfor den vanligst forekommende biopolymeren i verden etter sin mer kjente kjemiske slektning, cellulose. Kitin fremstilles industrielt i andre deler av verden, men hittil ikke i større skala i Norge. Kitin har flere nyttige anvendelsesområder i seg selv. Men ved omdanning til kitosan øker repertoaret av spennende biologiske, kjemiske og biomedisinske bruksområder. Kiloprisen kan, utfra kvalitet, variere fra noen hundrelapper til flere tusen kroner. 

Videre forskning vil kunne finne svar på spørsmål som: Kan rester av krabbeskall utvikles til miljøvennlige alternativer til kjemikalier brukt i dag? Kan krabbekitin for eksempel brukes til treimpregnering, vannrensing eller som råstoff til miljøvennlig bioplast? Og kan krabbekitosan utnyttes som et biomaterial? Dette kan for eksempel være aktuelt i tannhelse, og ved fremstilling av beinvev til ortopedisk bruk, innen sårheling. 

I prosjektet «Krabbekitin» støttet av Forregion-programmet i Trøndelag fylke, har vi sett nærmere på akkurat dette. Den nystartede bedriften Hitra Chitosan har i samarbeid med Møreforsking sett på muligheter for å trekke ut kitin fra skallrester av taskekrabbe. Hovedmål har vært å finne gode metoder for utnytting av krabbeskall som en bioressurs ved fremstilling av kitin og kitosan.

Viktige resultater

I prosjektet har vi sett på hvordan ulike parameter påvirker utbytte og kvalitet. Det har også vært viktig å se på muligheter for å gjøre utvinningen av kitin og kitosan mer miljøvennlig blant annet ved å redusere bruk av kjemikalier og energi. Dette vil kunne bidra til lavere pris og mer lønnsomhet i produksjon. Forskningen har vist at rett valg av ulike prosesseringsparameter som for eksempel temperatur og konsentrasjon av kjemikalier er viktig for å optimalisere utbyttet og kvaliteten til kitin /kitosan. Med tanke på fremtidig kvalitetskontroll i produksjon ble en enkel analysemetode for vurdering av kvaliteten på kitosan, utviklet og testet ut.

Resultatene i prosjektet gir et godt grunnlag for videre satsing på krabbeskall som en verdifull ressurs. Målsettingen er at krabbeskall, som per i dag kun er et avfall i Norge på sikt kan bli en viktig ressurs til høyverdige stoffer som kan komme til nytte innen et stort spekter av bruksområder. Krabbeskall inneholder i tillegg til kitin, også proteiner og mineraler en tar sikte på å kunne utnytte industrielt. Hitra Chitosan ser for seg fullskala fremstilling av kitosan fra krabbeskall om to år.