Norge har en stolt sjømattradisjon og er en av verdens største sjømatprodusenter og 

- eksportører. Verdiskapningen slår stadig nye rekorder. Samtidig går likevel forbruket i Norge nedover.  

-         Målet er å snu denne trenden og få sjømat på norske middagsbord oftere, sier forsker hos Møreforsking Ålesund, Ingebrigt Bjørkevoll.

Sterkt team samlet
Møreforsking Ålesund har fått 100 000 kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet til prosjektet «Trendy klippfisk». 29. og 30. oktober var rundt 30 personer samlet på Klippfiskakademiet i Ålesund. Dette var et ideverksted ledet av Møreforsking, som sammen med Matis, det nasjonale forskningsinstituttet på Island, hadde invitert elver fra Herøy Videregående skole og fem anerkjente kokker fra Færøyene, Island og Norge. Kokkene var mentorer for elevene, mens det var elevene som ledet prosessene med å komme opp med nye ideer for hvordan klippfisk kan lages på nye måter.

Kokkeverksted over to intense dager
Forskere og kokker ga en innføring i tema som klippfiskens historie, tradisjoner og produksjon, og ga også noen ideer til spennende retter. Det ble også gjennomført smakstesting der alle fikk kjenne på forskjellen mellom fersk, lettsaltet, saltmodnet fisk og klippfisk. Dette var nyttig for å trene på å skille disse ulike produktene fra hverandre, noe som ikke alltid er like lett for forbrukere, sier Bjørkevoll. Gjennom gruppearbeid jobbet man med å identifisere utfordringer og muligheter for å øke klippfisk-konsumet blant unge i Norge.

Spennende og velsmakende retter
Elevene, lærerene og kokkene ble den andre dagen inndelt i fem grupper. De fikk tre timer på å lage to egenkomponerte retter av salt- eller klippfisk.
- Det var imponerende å se både hvor mange gode ideer som dukket opp og hvor flinke elevene var til å jobbe sammen med kokkene-mentoren, forteller Bjørkevoll.

Rettene ble presentert av hver gruppe og smakte på de ti rettene. Klippfisk frityrstekt på pinne, bruschetta (ristet brød) med ulike hvitløks- og baconmajoneser med klippfisk oppå, ristet rugbrød i sigarform fylt med klippfisk krem, pannekaker med klippfisk og hvit klippfiskpizza var blant rettene som slo godt an blant både elver og voksne.

-         Dette er retter som har stort potensiale, både for å tilberede hjemme og som potensielle ferdigvarer, sier Bjørkevoll

Felles nordisk utfordring
Blant alle deltakerlandene er situasjonen den samme - nemlig at kunnskapen om, og forbruket av salt- og klippfisk er nedadgående. Disse velsmakende og tradisjonsrike produktene må løftes frem igjen og videreutvikles for å være mer tilpasset dagens samfunn med mindre tid til matlaging enn tidligere, er teamets mening.

- Dette er et nyttig samarbeid, sier Kolbrún Sveinsdóttir fra islandske Matis.
- Vi har helt klart samme utfordringer, og det er givende å kunne samle krefter fra ulike hold for å finne gode og fristende retter for de unge. Det er helt klart stort potensiale for mange flere ferdigretter av klippfisk. kommenterer.

- Heldigvis er utviklingen begynt å snu, slik at lokale råvarer, historier og mattradisjoner er på vei tilbake, kommenterer Ole Christian Skogen, kokk ved Klippfiskakademiet i Ålesund.
- Det er lurt å involvere barna i matlagingen, slik at de kan være med å bestemme hva som skal lages og hvilke ingredienser de liker å bruke. Barn har ofte sterkere smakssanser enn voksne, noe som er viktig å ta hensyn til, mener han.

Veien videre
Resultatene fra kokkeverkstedet skal nå bearbeides og testes ut på unge forbrukere. Rettene skal testes av 6. klassinger av Møreforsking i samarbeid med Klippfiskakademiet. Det har også blitt søkt om midler til å jobbe videre med å utvikle ferdigretter av klippfisk i samarbeid med færøyske, islandske og norske salt- og klippfiskprodusenter.

Dersom produsenter går med ideer eller trenger hjelp med utvikling av denne typen produkter er det bare å ta kontakt med oss i Møreforsking, avslutter Bjørkevoll.

 

Se NRKs TV-innslag fra workshop'en
Se NRK-innslag om at nordmenn spiser mindre fisk enn tidligere