Klimaendringer og gjengroing øker risikoen for storbranner. Nå vil et tverrfaglig forskerteam utvikle metoder for å påvise og varsle risikotopper og se nærmere på hva vi kan gjøre for å forebygge.
Bakgrunnen for prosjektet er at
klimaendringer og gjengroing tilsier at storbrannrisikoen er økende, både i
tette trehusmiljø og i randsonen hvor natur møter bebyggelse. Katastrofebranner
husker vi fra vinterbrannene på Lærdalsøyri og Flatanger i 2014, forårsaket av
kombinasjoner av tørke og vind. Dette ble de mest omfattende brannene i Norge i
antall tapte bygninger siden 1923.
Det tverrfaglige forskningsprosjektet
"Redusere risiko for brannkatastrofer gjennom dynamisk risikomodellering
og risikostyring (DYNAMIC)" har som mål å bidra til at vi bedre kan forstå
parametere som leder frem mot katastofebranner. Forskerne vil utvikle metoder
for å påvise og varsle kommende risikotopper,
og arbeide for å finne risikoreduserende tiltak,
risikovarsling og proaktiv beredskap for at brannvesenet bedre kan håndtere
framtidens brannrisiko. De skal også studere og stimulere til etablering av
frivillige lyngbrennerlag for å redusere brannrisiko i lyngheier, og å teste ut varslingssystem til publikum.
Målet er at kunnskap som
utvikles i DYNAMIC skal forbedre sikkerheten for alle som kan være utsatt for
slik storbrannrisiko, og at kunnskapen spres til interessenter, myndighetene og forskere
internasjonalt.
Prosjektet er knyttet til Norges Forskningsråds Brannsikkerhetsprogram.
DYNAMIC ledes av Høgskulen på Vestlandet i samarbeid med Møreforsking Ålesund,
og har en rekke nasjonale og internasjonale partnere. Møreforsking er
representert ved forsker
Liv Guri Velle.
Her ser du den tverrfaglige forskningsgruppen. (Vår Liv Guri foran til venstre)