Snøkrabbe er et ettertraktet sjømatprodukt med stort potensial for levende eksport. For å lykkes med dette trenger norske aktører forskningsbasert kunnskap om snøkrabbens biologi. Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne utvikle og tilpasse fremtidige anlegg som sikrer skånsom håndtering, god dyrevelferd og høy produktkvalitet. I prosjektet KrabbeFrakt skal Møreforsking sammen med Norway King Crab, Lerøy Seafood, Food4Future Technologies, Ocean Perfect Logistics, MS Aksel Johan og NTNU bygge en ny verdikjede, hvor målet er å utvikle skånsomme, effektive og bærekraftige logistikkløsninger for lagring, pakking og transport av levende snøkrabbe.

Ny art i våre farvann

Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) ble først registrert i Barentshavet i 1996, og har siden etablert seg som et viktig skalldyrfiskeri i Norge. Snøkrabbe ilandføres i Troms og Finnmark, hvor mesteparten av fangsten prosesseres og eksporteres som kokt og fryst produkt (cluster). Foreløpig er handelen med levende snøkrabbe begrenset, ettersom produksjonen i stor grad foregår om bord i fiskebåtene. Likevel er interessen for å levere levende snøkrabbe voksende. I 2024 ble rundt 10 tonn levende snøkrabbe eksportert fra Norge, og disse oppnådde 2-3 ganger høyere pris enn fryst produkt. I november 2024 ble det også kjent at Kina åpner opp for import av levende snøkrabbe fra Norge. For å lykkes med omsetningen av levende snøkrabbe er det helt nødvendig å tilpasse og optimalisere verdikjeden med hensyn til artens fysiologiske krav.

Snøkrabbe klar for levende transport (foto: Norway King Crab).

Levende omsetting

Sammenlignet med den mer etablerte kongekrabben, er snøkrabben mindre robust og mer sensitiv for håndtering. Ugunstige temperaturer og fysisk påkjenning kan forårsake bentap. For å ivareta både dyrevelferd og lønnsomhet er det derfor nødvendig å optimalisere logistiske løsninger og protokoller for å forhindre slike skader. Snøkrabbe har også en betydelig lavere toleranse for høye temperaturer sammenlignet med de artene som i dag eksporteres levende fra Norge. Dette medfører behov for tilpassede løsninger for snøkrabbe, og strengere krav til lagrings- og transportenheter enn det som benyttes i omsetning av levende sjømat.

Transportmetoden er av stor betydning for hvor lenge snøkrabbe kan overleve. Levende sjømat fra Norge, inkludert snøkrabbe, sendes hovedsakelig med fly til utenlandske destinasjoner. For tørrtransport er tidsvinduet kort (maksimalt 24 timer), og transport over 16–18 timer resulterer ofte i høy dødelighet. Riktig forbehandling, som nedkjøling før transport, kan forlenge dette transportvinduet. Transport i vann vil kunne gi et lengre tidsvindu enn for tørrtransport (3–25 døgn), avhengig av løsningen som velges. Ny kunnskap om hvordan ulike logistikk- og transportløsninger påvirker snøkrabbens fysiologi og overlevelse er derfor nødvendig.

Fangst av snøkrabbe om bord i MS Aksel Johan (foto: Berg Fisk AS). 

Miljøvennlige logistikkløsninger

Å finne logistikkløsninger som reduserer matsvinn og karbonfotavtrykk gjennom hele verdikjeden er et mål for næringen. Flytransport er en betydelig miljøutfordring. Klimaregnskapet for norsk sjømat fra 2020 viser at transport av levende sjømat (representert med kongekrabbe) bidrar mest til CO2-utslipp i hele verdikjeden. Transport i vann og frakt med kontainerløsninger med resirkuleringssystemer vil være et mer klimavennlig alternativ. Dette vil muliggjøre transport over lengre distanser med bil, jernbane og båt til norske, europeiske og oversjøiske markeder. KrabbeFrakt jobber med å finne de beste metodene for å frakte levende snøkrabbe. Prosjektet vil fokusere på teknologiske og biologiske utfordringer fra mottak til marked, inkludert testing av ulike transportmetoder. Målet er å utvikle en «beste praksis» som sikrer både god dyrevelferd og et lavere klimafotavtrykk.

For mer informasjon, ta kontakt med Møreforsking ved prosjektleder Wenche Emblem Larssen (wenche.emblem.larssen@moreforsking.no).

Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), prosjektnummer 901989.

(C) Bilde øverst: LaSalle-Photo via Getty Images