Markedssvikt og underinvestering i FoU er en viktig begrunnelse for offentlig støtte til forskning i næringslivet. Det er lagt viktige føringer om at støtten skal bidra til samarbeid mellom næringslivet og U&H og instituttsektoren som skal utvikle kunnskapsbasen gjennom egen forskning, samarbeide med internasjonale institusjoner, utvikle evnen til å tilrettelegge og anvende nye FoU-resultater og til å gjennomføre oppdragsforskning for næringslivet. Foruten privatøkonomisk avkastning er derfor eksterne effekter som kunnskapsbygging og markedseffekter vesentlig i målingen av den totale samfunnsøkonomiske avkastning av brukerstyrt FoU. Det er også andre offentlige virkemidler som bidrar til de samme målene, jfr. Skattefunn, KMB-støtte, grunnfinansiering av U&H og instituttene mv. Dette antyder at måling av samfunnsøkonomisk avkastning av brukerstyrt FoU er svært krevende.

 

I årets rapport har vi gitt økt oppmerksomhet til teorigrunnlaget knyttet til prosjektseleksjon og samfunnsnytte (Jaffe, 1998). Det er vesentlig å utvikle incentiver og metoder som gir størst mulig treffsikkerhet for høy samfunnsøkonomisk avkastning over tid. Vi ser at den privatøkonomiske avkastningen kan variere mye og er konjunkturavhengig, og det er svært viktig at avkastning via eksterne virkninger (spillover) prioriteres høyt i programutvikling og prosjektseleksjon.

 

KMB-prosjekter (kompetanseprosjekter med bruker-medvirkning) som er styrt av FoU-institusjonene i samarbeid med brukere har i stor grad samme formål som de bedriftsstyrte BIP-prosjektene, men omfattes ikke av denne undersøkelsen. Prosjektene har et mer direkte mål om å bygge kunnskapsbasen og FoU-nettverk, og målet om privatøkonomisk avkastning mindre fokusert. Analyser av prosjektseleksjon av KMB-prosjekter inngår i denne rapporteringen.

 

Måling av effekter av offentlig finansiert næringsrettet FoU opptar mange, herunder EU som nå har igangsatt stor innsats i evalueringer og måling av effekter fra FP6. Forskningsrådets prioritering av langsiktig måling av BIP-prosjektene fra midt på 1990-tallet har gitt et særlig godt grunnlag for å forstå effekter av ulike tiltak. Et vesentlig utgangspunkt for dette er at det over tid samles informasjon både om Forskningsrådets registerdata og seleksjon, at bedriftene rapporterer resultater og at det samles empirisk informasjon som kan bidra til forståelse av hvordan virkemidlene virker, incentivproblemer og treffsikkerhet. Det er relativt ressurskrevende å samle informasjon på denne måten, og det er stort behov for enklere metoder. Dette har vært metodisk utprøvd som en del av Skattefunn-evalueringen (SSB) og videreføres nå i et nytt prosjekt der erfaringene fra Møreforsking sine empiriske undersøkelser av brukerstyrt FoU og Skattefunn-evalueringen legges til grunn for "Effekt-prosjektet" i Innokunn.

 

Du kan laste ned hele rapporten her.