Nyheter
Det skjer spennende ting hver uke i Møreforsking og vi har gjort det enklere ved at du kan søke/sortere etter årstall, kategori eller ord knyttet til saker du er interessert i.
Innovative helsetjenester – har Smøla kommune noe å lære bort?
Innovative helsetjenester – har Smøla kommune noe å lære bort?
De ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester jobber under kontinuerlig press for å løse utfordringene: en voksende gruppe eldre, mer komplekse sykdomsbilder, og strammere økonomi. Kommunene må derfor utvikle stadig nye og smartere måter å arbeide og samhandle på. På Smøla har de prøvd ut en ny metode for tverrfaglig samhandling som har gitt interessante funn andre bør merke seg.
På nasjonalt nivå er det igangsatt flere tiltak for å styrke
pasienters medvirkning i arbeidet med å forbedre helsetjenestene, som for
eksempel «Morgendagens omsorg» og «Innovasjon i Omsorg».
Mer skreddersydd
Med inspirasjon fra England, har Smøla kommune innført en metode for tverrfaglig samhandling, kalt Virtuell avdeling for multisyke eldre. Ordningen vektlegger en helhetlig oversikt over pasientbehov og risikovurderinger, samt tiltak som er hentet fra «Det gode pasientforløp». En Virtuell avdeling er ingen fysisk avdeling, men et rammeverk hvor all relevant informasjon om pasienten underlegges en tverrfaglig vurdering i tett samarbeid med pasient og pårørende. Slik legges det til rette for løsninger som er mer skreddersydd pasientenes behov og ønsker. Gjennom prosjektet «Virtuell avdeling i kommunehelsetjenesten: Smartere og bedre samhandling for multisyke eldre» har vi innhentet informasjon om ansattes erfaringer med VA og belyst hvilke samfunnsøkonomiske effekter ordningen bidrar til å realisere.
Mer skreddersydd
Med inspirasjon fra England, har Smøla kommune innført en metode for tverrfaglig samhandling, kalt Virtuell avdeling for multisyke eldre. Ordningen vektlegger en helhetlig oversikt over pasientbehov og risikovurderinger, samt tiltak som er hentet fra «Det gode pasientforløp». En Virtuell avdeling er ingen fysisk avdeling, men et rammeverk hvor all relevant informasjon om pasienten underlegges en tverrfaglig vurdering i tett samarbeid med pasient og pårørende. Slik legges det til rette for løsninger som er mer skreddersydd pasientenes behov og ønsker. Gjennom prosjektet «Virtuell avdeling i kommunehelsetjenesten: Smartere og bedre samhandling for multisyke eldre» har vi innhentet informasjon om ansattes erfaringer med VA og belyst hvilke samfunnsøkonomiske effekter ordningen bidrar til å realisere.
Virtuell avdeling og tett oppfølging
Smøla
kommune har jobbet aktivt for å implementere statlige satsningsområder for
kvalitetssikring av helsetjenestene over flere år. Virtuell avdeling (VA) for
multisyke eldre ble igangsatt i mars 2018, og etter ni måneder har 30 pasienter
vært innom avdelingen. Pasientene følges opp av kommunens tverrfaglige team med
tre kommuneleger, to-tre sykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut og en klinisk
sosionom. Teamet ledes av en spesialsykepleier med master i avansert klinisk
sykepleie. Organiseringen i VA gir et rammeverk for vurdering og levering av
hjemmebaserte tjenester til et prioritert utvalg av pasienter med forhøyet
risiko for å bli (re-)innlagt på sykehus eller sykehjem. Pasientene består i
hovedsak av personer som har utfordringer knyttet til akutt forverrelse av
sykdom, skader eller generell funksjonssvikt. Pasientene i VA har ofte behov
for tett og tverrfaglig oppfølging i overgangen fra institusjon til hjemmet.
Inneliggende pasienter i VA får en systematisk og tverrfaglig oppfølging over
fire-fem uker. Deretter gjennomføres en evaluering, hvor det tverrfaglige
teamet vurderer om målene for perioden er nådd. I tett samarbeid med pasient og
pårørende utarbeides en plan for oppfølging etter utskrivelse.
Teksten fortsetter under bildet.
Bildet: Denne kronikken stod på trykk i Romsdals Budstikke lørdag 6. april 2019.
Prøve og evaluere
For å få kunnskap om de ansattes opplevelse av å arbeide med VA, benyttet vi metodikken «fokusgruppeintervju». Seks av de ansatte i VA-teamet samtykket til å delta og intervjuene tok utgangspunkt i deres erfaringer med tverrfaglig samhandling i VA, samt utfordringer og gevinster. Gjennom intervjuene ga flere av informantene uttrykk for at tverrfaglig samarbeid er viktig for å ivareta det økende antall multisyke pasienter med komplekse utfordringer. Vi fant at arbeidsformen har stor betydning for økt pasientsikkerhet og kvaliteten på tjenestene de leverer.
For å få kunnskap om de ansattes opplevelse av å arbeide med VA, benyttet vi metodikken «fokusgruppeintervju». Seks av de ansatte i VA-teamet samtykket til å delta og intervjuene tok utgangspunkt i deres erfaringer med tverrfaglig samhandling i VA, samt utfordringer og gevinster. Gjennom intervjuene ga flere av informantene uttrykk for at tverrfaglig samarbeid er viktig for å ivareta det økende antall multisyke pasienter med komplekse utfordringer. Vi fant at arbeidsformen har stor betydning for økt pasientsikkerhet og kvaliteten på tjenestene de leverer.
Samfunnsøkonomiske gevinster
Innføring
av VA har tydeliggjort roller og ansvar, noe informantene forteller bidrar til økt
jobbmotivasjon og trivsel.
Interessante funn
Arbeidsmetodikken har gitt større gjensidig anerkjennelse av kompetanse, og de ulike profesjonene kontakter hverandre oftere for å utveksle erfaring utenom VA-møtene. Økt jobbmotivasjon og trivsel er viktige faktorer for å redusere sykefraværet.
Interessante funn
Arbeidsmetodikken har gitt større gjensidig anerkjennelse av kompetanse, og de ulike profesjonene kontakter hverandre oftere for å utveksle erfaring utenom VA-møtene. Økt jobbmotivasjon og trivsel er viktige faktorer for å redusere sykefraværet.
Andre
gevinster ved tverrfaglige møter er økt kunnskap og bevissthet som reduserer
misforståelser og gir mer effektiv bruk av tid og ressurser. Flere opplever at VA
har bidratt til nedgang i innleggelser og reinnleggelser i sykehus, fordi akutt
forverring er blitt avdekket på et tidligere tidspunkt, slik at behandling er
igangsatt raskere. De nevner at de systematiske vurderingene og oppfølgingene
har ført til at pasienter i større grad blir behandlet i hjemmet. VA erstatter etter
deres mening derfor noe av funksjonen til dagens korttidsavdeling på
sykehjemmet. I tillegg mener informantene at etableringen av VA har ført til at
færre pasienter blir liggende ferdigbehandlet på sykehuset.
Enhver endring medfører
ofte økt arbeidsbelastning i en periode, noe også funnene i denne studien
viser. De ansattes opplevelse av å levere tjenester av høy kvalitet gjennom
tett og konstruktivt tverrfaglig samarbeid i VA, synes imidlertid å overskygge
merarbeid i etableringsfasen i det første driftsåret. For å utvikle VA
konseptet, mener informantene at det er behov for økt interkommunalt samarbeid som
en mulig løsning for å skaffe kompetanse de ikke har tilgang på i dag, for
eksempel ernæringsfysiolog og psykolog.
Mer tverrfaglig samhandling gir bedre tjenester
Innføring av Virtuell avdeling har bidratt til økt
tverrfaglig samhandling i ivaretagelse av multisyke pasienter i hjemmetjenesten
i Smøla kommune. Felles fokus på hva som er pasientens beste, har økt satsingen
på forebyggende og behandlende tiltak for å redusere alvorlige forverrelser av
kroniske sykdomstilstander. I tillegg kan tidligere oppdagelse av akutt
forverring av helsetilstand som for eksempel infeksjoner, bidra til raskere
behandling. Dette sparer både pasienter og samfunnet for kostbare innleggelser
og reinnleggelser i sykehjem eller sykehus. Gjennom mer effektiv tidsbruk og
redusert sykefravær, kan kommunen i tillegg spare utgifter. Dette kan på lang
sikt redusere behovet for nye sykehjemsplasser. I tillegg kan det å yte tjenester
av god kvalitet øke pasientsikkerheten. Vi mener derfor at andre kommuner har
mye å lære av den systematiske tverrfaglige samhandlingen Smøla kommune har i
sin Virtuelle avdeling.
Kronikken bygger på rapporten
«Virtuell avdeling i Smøla kommune. Smartere og bedre samhandling for hjemmeboende
multisyke pasienter?» 1804, Møreforsking Molde, finansiert av Smøla kommune
gjennom Mobiliseringsprosjekt (MobPro) i Forskningsrådets FORREGION-program.
____________________
Trude Fløystad Eines (Prosjektleder), Høgskolen i Molde
Cecilie Katrine Utheim Grønvik, Høgskolen i Molde
Jorunn Hoås Rødal, Møreforsking Molde AS
Maria Sandsmark, Møreforsking Molde AS