Dette er hovedkonklusjonene i følgeevalueringen av programmene ”Livskraftige kommuner” og ”Grønne energikommuner”. De to programmene har prøvd ut nettverk som arbeidsform i kommunalt arbeid med miljø og samfunnsutvikling. Vestlandsforsking i samarbeid med Møreforsking, Høyskolen i Oslo og Stiftelsen idébanken har nylig avsluttet en følgeevaluering av dette arbeidet på oppdrag fra KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon.

 

Miljøverndepartementet og KS samarbeider om ”Livskraftige kommuner”. Programmet har pågått siden 2006 og skal vare ut 2010. I dag deltar over 200 kommuner i programmet, fordelt på 40 nettverk. Alle nettverkene arbeider med tema innenfor miljø- og samfunnsutvikling, de fleste med klima og energi.  ”Grønne energikommuner” ble lansert i 2007 og består av 5 nettverk med 21 kommuner og en fylkeskommune som arbeider konkret med energi og klima. Programmet gjennomføres av KS i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. 

 

Den overordende vurderingen av programmene er at de har hatt middels til god effekt med hensyn til å nå sine målsetninger og med tendens til økende måloppnåing over tid. Programperioden er ikke over og den endelige effekten av programmene kan tenkes å øke i siste del av prosjektperioden.

 

Blant programmets resultater er det verdt å merke seg en styrking av kommunenes evne til å arbeide med miljø og samfunnsutvikling. Deltakelsen har påvirket organiseringen av arbeidet med miljø og samfunnsutviklingsarbeid og ført til holdningsendringer og øket kompetanse. Deltakelsen i programmene har også i betydelig grad bidratt til å etablere klima- og energipolitikk som et viktig arbeidsområde i kommune-Norge.

 

Noen kommuner har fått mer ut av nettverksdeltakelsen enn andre. Størst utbytte har kommuner med erfaring fra nettverksarbeid fra før, og der deltakelsen er godt forankret og organisert.  Det er kommuner med relativt gjennomsnittlige forutsetninger for å arbeide med miljø og samfunnsutvikling som synes å ha hatt størst utbytte av programmet. De i utgangspunktet ”dyktigste” kommunene oppgir at de i mange tilfeller trolig ville gjennomført sine tiltak uavhengig av programdeltakelsen, mens for de kommunene med dårligst forutsetninger har nettverksdeltakelsen trolig ikke vært tilstrekkelig til å øke innsatsen på dette området.

Den klart viktigste hindringene for å nå målene med programdeltakelsen har vært manglende administrativ kapasitet i kommuneorganisasjonen. Dette oppleves av kommunene som en svært mye sterkere hindring enn alle andre typer hindringer, inklusive slike som manglende økonomi til gjennomføring av tiltak eller manglende lokal oppslutning om tiltak innen miljø og samfunnsutvikling.

For mer informasjon kontakt: Eli Heiberg, Vestlandsforsking 48 22 89 69 eller Lars Julius Halvorsen, Møreforsking 93 02 51 07

 

Last ned sluttrapporten fra Vestlandsforsking sine nettsider her.