Rapporten tar utgangspunkt i tidligere utredninger på området, og har utledet et sett evalueringskriterier fra disse.

Fem ulike alternativ for hvordan fremtidig fylkesstruktur kan se ut, er analysert med evalueringskriteriene.

1. 0-alternativet forutsetter ingen endring på fylkesnivået, men at antallet kommuner reduseres til ca 300. Vi vurderer alternativet som svakt negativt i forhold til dagens situasjon.
2. Sammenslåingsalternativet forutsetter at de minste fylkeskommunene slår seg sammen, slik at antallet regioner reduseres til 10-15. Alternativet fremstår som positivt sammenlignet med dagens situasjon. 
3. Også landsdelsalternativet fremstår som svakt positivt, der utgangspunktet er at man deler landet inn i syv regioner som også får overført flere oppgaver fra staten.
4. I storbyalternativet er det regionale nivået inndirekte valgt og omfatter ikke storbyene. Alternativet kan øke motsetningene mellom by og land. Flere enheter med oppgaver tilsvarende dagens fylkeskommuner vil også gi småskalaulemper og samrordningsulemper. Derfor vurderer vi dette alternativet som svakt negativt i forhold til dagens situasjon.
5. I det fleksible alternativet er regionene gitt en sentral rolle som samfunnsutvikler og planlegger, i tett samarbeid med kommunene, statlige organisasjoner, næringsliv og sivilt samfunn. Om man får dette samarbeidet til å fungere, vurderer vi alternativet som positivt i forhold til dagens situasjon.

Forsker Lars Julius Halvorsen og Vitenskaplig assistent Gunnvor Bakke har deltatt i arbeidet, sammen med prosjektleder, Professor Jørgen Amdam. Kontakt prosjektleder for nærmere opplysninger om prosjektet.

Rapporten kan lastes ned HER. 

Les mer om oppdraget på regjeringen.no