Stor arbeidsinnvandring til Nord-Vestlandet gjer at familieinnvandring representerer eit arbeids-kraftpotensiale for helse- og omsorgssektoren i landsdelen. Tala til no peikar i retning av at ein har kome relativt kort i rekrutteringa av slik arbeidskraft på Nord-Vestlandet, både i helse- og omsorgsektoren og i kommunal sektor i det heile. Til no er det utanlandske kvinner gift med nordmenn som i størst grad har klart å etablere seg i helse- og omsorgssektoren. Fleire utfordringar skal møtast for å kunne gjere seg nytte av det arbeidskraftpotensiale som ligg i både arbeids- og familieinnvandringa. Av desse utfordringane er språk og språkopplæringa den største. På den andre sida vert Nord-Vestlandet opplevd som populært. Mange fortel at dei hadde jobb i heimlandet, og at motivasjonen for å flytte ikkje berre handla om betre løn i Noreg og høg arbeidsløyse i heimlandet. Dette seier noko om innvandrarar som ser Nord-Vestlandet som ein ressurs. Vår utfordring vert å leggje til rette for at dei i størst muleg grad kan bli ein ressurs for landsdelen.