Denne rapporten er en delrapport for prosjektet «SMARTPROD: Industriell skipsproduksjon og multikulturelle arbeidskraftutfordringer». Prosjektet er et samarbeid mellom Ulstein Verft, Møreforsking Molde og Møreforsking Volda. Delrapporten tar for seg temaet: Muligheter og utfordringer knyttet til en multikulturell arbeidsstokk. Flerkulturelle arbeidsprosesser er en tematikk som har blitt stadig mer aktuell i de siste årene, særlig fordi den maritime bransjen i stor grad benytter seg av utenlandsk arbeidskraft engasjert gjennom leverandører. 

Rapporten presenterer et bilde av den multikulturelle arbeidsstokken ved Ulstein verft – både gjennom tall og gjennom intervjuer med de ansatte om deres arbeidshverdag. I disse intervjuene har det vært fokus på hvorvidt temaet om multikulturell arbeidstokk er noe som opptar de ansatte selv, og i så fall, i hvilke situasjoner dette er et relevant tema for deres arbeidshverdag.  Ut fra det empiriske arbeidet som danner grunnlag for rapporten blir det presentert fem problemstillinger som Ulstein Verft utfordres til å arbeide videre med internt.

Det viser seg at det er først og fremst i selve produksjonen det er snakk om et flerkulturelt arbeidsmiljø av betydning, og at dette i hovedsak er på grunn av den høye andelen av arbeidere som er engasjert gjennom leverandører. Videre så er ikke disse arbeiderne så midlertidige som man skulle tro og mange av de har vært på verftet i årevis. Det betyr at de har verdifull kunnskap om verftet og deres arbeidsprosesser. Rapporten vektlegger at det er mange muligheter til å utnytte bedre den kunnskapen både faste og innleide ansatte har, og da særlig gjennom å skape arenaer for kunnskapsutveksling. En viktig forutsetning for å gjøre bedre nytte av mulighetene er å gå på bak merkelappen «kultur». Ved å snakke om utfordringer for arbeidsprosesser og samarbeid i en arbeidsstokk som består av mange ulike nasjonaliteter, er det lett å se forbi det faktum at en god del av problemene som oppstår i produksjonen er knyttet til organisatoriske utfordringer. Noen av disse problemene kan forsterkes av at man ikke snakker samme språk eller ikke deler samme forståelse av hvordan arbeidet organiseres. Så selv om kulturforskjeller kan være et nyttig begrep for å forklare utfordringer, kan det også være farlig fordi man kan ende opp med å snakke om utfordringer som egentlig bunner ut i organisatoriske forhold. Da kommer man for det første ikke nærmere å identifisere hvor utfordringen egentlig ligger og for det andre kan det bidra til å skape større skiller mellom arbeidere fra ulike land enn det som trenger å være tilfelle. Det kan heller være at kulturforskjellene forsterkes på bakgrunn av utfordringer som egentlig handler om helt andre ting.

 

Rapporten finner du her.