SFT har anslått at en ved bruk av kommunale virkemidler kan redusere utslippene med 8 milioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, dvs 50% av det nasjonale utslippsmålet slik det er fastsatt i klimameldingen. Kommunesektoren sitter på viktige virkemidler og vil ha en avgjørende rolle i dette arbeidet. Lokale klimatiltak forutsetter i de fleste tilfeller ekstern finansiering. En utredning gjennomført av Civitas AS og Møreforsking Volda på oppdrag fra KS konkluderer med at dette kan løses gjennom en ordning der staten gjennom forhandlinger kjøper lokale klimautslippsreduksjoner av kommuner og fylkeskommuner.

 

Ordningen som Civitas og Møreforsking har utviklet og utredet tar utgangspunkt i tiltak som er politisk behandlet i kommunale klima- og energiplaner, som alle kommuner nå er pålagt å lage. Tiltakene samles i lokale klimaprogrammer som er gjenstand for forhandling og avtaleinngåelse mellom stat og kommune. Endelig oppgjør finner sted etter at de avtalte tiltakene er gjennomført. En sertifisert tredjepart har ansvaret for å anslå de forventede utslippsreduksjonene fra det enkelte tiltak.

 

Ordningen har fem fordeler sammenlignet med en tradisjonell prosjekttilskuddsmodell. For det første gir den kommunesektoren incentiver til å lete etter mulige klimautslippsreduksjoner, både i egen regi og i samarbeid med lokalt næringsliv, organisasjoner og innbyggerne. Modellen gir videre betydelig fleksibilitet med hensyn til hvilke tiltak som kan settes i verk. Den tredje fordelen er at den legger til rette for å  samkjøre klimatiltak på tvers av sektorer og etater, og å samordne egne tiltak med tiltak finansiert av andre offentlige virkemidler. Ordningen sikrer også større langsiktighet enn en tradisjonell prosjekttilskuddsmodell. Den femte fordelen med ordningen er at den er ubyråkratisk og at man enkelt kan etterprøve gjennomføringen av avtalte tiltak.

 

De forventede samfunnsmessige konsekvensene av ordningene er hovedsakelig positive. Tiltakene vil gi vesentlige økonomiske ringvirkninger og gi andre miljø- og helsemessige gevinster. Den viktigste ulempen ved ordningen er at den kan forsterke forskjeller mellom kommuner med henholdsvis god og dårlig økonomi, og høyt og lavt folketall. De største økonomiske ringvirkningene fra ordningen forventes å finne sted i regionsentra.

 

KS har nå fremmet forslaget til ny ordning overfor statlige myndigheter, og modellen vil også bli presentert under det kommende klimamøtet i København.

 

Du finner link til hovedrapporten med beskrivelse av ordningen på KS sine hjemmesider her. På KS sine sider sted kan du også finne oppdatert informasjon om KS sin oppfølging av utredningen.

 

Sammen med hovedrapporten er det også gjort ulike delutredninger i regi av Civitas og Møreforsking. Møreforsking sine delutredninger finner du her.

 

Vil du vite mer om prosjektet kan du kontakte Lars J. Halvorsen som har vært prosjektleder for Møreforsking sine bidrag.