Helsebringende merverdi-utnyttelse av hvalspekk i fra vågehval

Norges offisielle syn på hvalfangst er basert på to viktige hensyn; bærekraft og folkeretten til å høste av de levende marine ressursene. I 2009 var førstehåndsverdien for norsk hvalfangst ca. 18 mill. Omsettingen gikk ned med ca 15 % sammenlignet med 2008. Årsaken til dette var at antall dyr fangstet gikk ned til tross for at kvoten gikk opp. Hvalkjøttet er hovedproduktet og økt konkurranse i fra andre kjøttprodukt kombinert med økte lønns- og driftskostnader har svekket næringen noe.

 

Frem til 1972 var det omsetting av hvalspekk til hvalolje i Norge. Oljen ble i hovedsak eksportert til England. Det var da spekk fra flere hvalarter i tillegg til vågehval. I 1972 ble det stopp i fangst av andre typer hval og kvantumet på spekk sank dramatisk. Dette satte kroken på døra for oljeraffineriene og dette var begynnelsen på slutten for utnyttelse av spekk i fra hval.

 

Hvalspekk i fra vågehval kan deles i to hovedkategorier, ryggspekk og bukspekk. Bukspekk har potensial til å bli eksportert til Japan på grunn av fin marmorering med kjøtt. Det er i dag ingen omsetting av ryggspekket til vågehvalen og det er derfor interessant å undersøke produkt og markedspotensialet. Tilrettelegging for samarbeid mellom hvalfangerrederi og omega-3 bedrifter, vil muliggjøre utvikling av et oljeprodukt fra spekket. Tidligere undersøkelser har vist at hvalolje kan være overlegen fiskeoljer og tran når det gjelder å forebygge hjerte- og karsykdommer. Hvaloljer har også vist gode egenskaper i forbindelse med inflammatoriske sykdommer .