Produkt og markedstilpasning av kongsnegl
Produkt og markedstilpasning av kongsnegl
De tradisjonelle fiskeressursene i den norske fiskerisona er sterkt utnyttet, og norske fiskere og eksportører er interesserte i å finne nye drifts- og omsetningsmuligheter. I kystnære områder er det mange arter som i dag blir lite utnyttet, til tross for at det er etablert omsetning i flere markeder. En av disse artene er kongsnegl (Buccinum undatum), som norske fiskere og bedrifter har sett muligheten i å utnytte. I et arbeid gjennomført av Møreforsking i 2008, som tok sikte på å kartlegge de viktigste flaskehalsene som måtte løses for å utvikle kongsnegl næringen videre, var bl.a. tilbakemeldingen fra fiskere og mottak at “For å auke lønnsemda i alle ledd må ein identifisere og utvikle høgt betalande marknader. I det vidare arbeidet bør ein gjennomføre ei grundig marknadskartlegging både i Europa og Asia. Målet er å lansere norske kongsneglar som eit kvalitetsprodukt i dei best betalte marknadsnisjene”. Gjennom et prosjekt planlagt og utviklet i tett dialog med næringsaktører og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ønsker Møreforsking nå å bidra til å skaffe informasjon om akkurat dette; produkt- og markedsmuligheter for norsk kongsnegl. I prosjektet vil man fokusere på:
Produktegenskaper
Produktegenskaper har direkte betydning for hvilke markeder som etterspør det produktet regionene har å tilby. Basert på eksisterende informasjon, samt nye undersøkelser av størrelsesfordeling, utbytte (andel spiselig del) og næringsmessig sammensetning, vil man beskrive produktegenskaper for kongsnegl fra Norge. Med Smøla som modellområde vil grundige undersøkelser bli gjennomført for å avdekke sesongvariasjoner med hensyn på disse parameterne.
Markedsutvikling
Lovende markeder for denne ressursen er bl.a. Frankrike, Sør-Korea, Japan og Kina. Basert på innledende markedsscan vil det bli gjennomført inngående markedsundersøkelser for de mest lovende markedsnisjene. Det vil videre bli utført produkttester ved å sende prøver av kongsnegl til de mest lovende aktørene i Europa og Asia for vurdering av produkt- og markedspotensial. Testene vil bli fulgt opp med intervju og/eller spørreskjema, bl.a. for å kartlegge følgende momenter:
-
Om kongsnegl fra Norge kan være et substitutt til eksisterende produkt eller andre arter. Eventuelt hvilken posisjon norsk kongsnegl bør søke å oppnå i de ulike markedene.
-
Foretrukket produktpreferanser; bl.a. opprinnelse, størrelse, sortering, pakking og distribusjon.
-
Produkt-, pris- og markedspotensial.
-
Sesongvariasjoner for etterspørsel etter ulike produktvarianter.
Kostnads og lønnsomhetsberegninger
Man vil vurdere strategisk posisjonering av produktet på bakgrunn av kvalitetsegenskaper, landinger og fangstsesong, samt etterspørsel og pris i de ulike markedene. Med anskaffet markedsinformasjon som grunnlag vil det videre bli utarbeidet lønnsomhetsberegninger gjennom hele verdikjeden fra fisker til importør.
Dokumentasjon av fremmedstoffer (kadmium) og anskaffelse av eksporttillatelse
Inntil man har mer kunnskap om kadmium-innhold i kongsnegl har Mattilsynet i Norge nå satt krav om at sneglen prosesseres slik at det eksporterte produktet har nivåer av kadmium under grenseverdiene (1.0 mg/kg). Basert på dagens kunnskap vil dette si prosessering til ren muskel (uten skall, fotplate og mage- og tarmsystem). Alternativt åpnes det for at man kan søke dispensasjon for eksport ved å fremlegge dokumentasjon fra kompetent myndighet (Mattilsyn e.l.) i mottakerlandet hvor det bekreftes at importlandets bestemmelse ikke er til hinder for dette. I stedet for at hver enkelt næringsaktør skal måtte gjøre dette, vil man i prosjektet dokumentere innhold av kadmium i ulike områder samt jobbe for å skaffe næringen en generell dispensasjon for eksport til relevante markeder.
Mer informasjon om prosjektet kan fås ved å ta kontakt med Snorre Bakke (epost snorre@mfaa.no eller telefon 70 11 16 41) eller Margareth Kjerstad (epost margareth@mfaa.no eller telefon 70 11 16 10).
Fakta om prosjektet:
Prosjekt nr:
54643|
Prosjektansvarlig:
Margareth Kjerstad|