Oppfølging sjøkrepsressursen i Møre og Romsdal

De siste ti årene har der vært en økt interesse for fiske etter sjøkreps, en ressurs som i dag utgjør en viktig inntekt for flere av de mindre båtene langs kysten vår. Spesielt i Møre og Romsdal har veksten i teinefisket etter sjøkreps vært betydelig, med en nær tidobling i landingene de siste 10 årene.  En betydelig prisøkning og etterspørsel etter sjøkreps, og da spesielt for kreps til det levende markedet i inn- og utland, er en viktig faktor for de økte landingene.

Man vet imidlertid generelt lite om sjøkrepsressursen, og vi mangler spesielt kunnskap om og hvordan det økte fisket den senere tiden påvirker bestanden. Gjennom dette prosjektet ønsker derfor Møreforsking å samle mer kunnskap om sjøkrepsbestanden i fylket, og videre se på hvordan vi kan sikre at man har en bærekraftig utnyttelse av denne viktige ressursen. Dette skal oppnås gjennom tre delmål:

Delmål 1: Undersøke fangsteffektivitet i fisket og fangstsammensetning av sjøkreps 

Møreforsking gjennomførte både i 2006 og i 2010 undersøkelser av fangsteffektivitet og fangstsammensetning i sjøkrepsfisket i Møre og Romsdal. Noen nyere undersøkelser mangler imidlertid. I prosjektet vil derfor Møreforsking i samarbeid med fiskere i Møre og Romsdal foreta oppfølgende undersøkelser for å vurdere i hvilken grad den økte beskatningen har hatt en betydning for bestanden. Man vil både samle data om fangsteffektivitet (kg fangst per teine) samt gjennomføre utvidede fangstregistreringer (størrelse, kjønn og frekvens utkastkreps) på ulike tider av året. Dataene som samles inn vil sammenlignes med de historiske registreringene av møreofrsking for å vurdere eventuelle endringer over tid. 

Delmål 2: Vurdere overlevelse av kreps som i dag kastes ut igjen av fisker gjennom merking/gjenfangst. 

Sjøkrepsfisket foregår stort sett på dypere vann, og det er stor usikkerhet knyttet til overlevelsen hos kreps som kastes tilbake i sjøen (f.eks. kreps under minstemål eller kreps som nylig har skiftet skall). I prosjektet vil man derfor også foreta merking av utkastkreps, som vil settes tilbake i sjøen på ulike måter (direkte utkast mot utsett i kasser). Eventuell gjenfangst av merket kreps vil så brukes som indikator for overlevelse. 

Delmål 3: Undersøke effekt av utsorteringsspalte i teiner for å redusere fangst av undermålskreps. 

Sjøkreps har i dag et minstemål på 13 cm (målt fra pannetornen til haleviften). I noen fangstområder kan innblandingen av kreps under dette minstemålet være relativt høy. Utsortering av denne krepsen er ekstraarbeid for fiskeren, og siden det knytter seg usikkerhet til overlevelse etter at krepsen settes i sjøen igjen (jfr. delmål 2) hadde det vært fordelaktig om undermålskreps kunne sorteres ut i sjø før teinene hales. Gjennom laboratorie- og feltforsøk vil man i prosjektet derfor gjennomføre forsøk med fluktåpninger for å identifisere potensielle modifikasjoner som kan foretas på teiner for å redusere fangst av undermålskreps.

Prosjektet er ledet av Møreforsking, ved prosjektleder Snorre Bakke, og gjennomføres i samarbeid med flere fiskere i Møre og Romsdal. Prosjektet er finansiert med støtte fra Fiskeridirektoratet, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (SUROFI), og Råfisklaget.