Høgskolen i Ålesund og Møreforsking Ålesund bygger opp et felles kompetansemiljø innenfor marin bioproduksjon relatert til regional næringsvirksomhet, undervisning og forskning. I dette prosjektet har vi fokusert på integrert akvakultur. Oppdrettsnæringen er en viktig del av næringslivet i mange kystkommuner. Nye driftsformer bør derfor ikke bare ses i et biologisk, men også i et samfunnsfaglig perspektiv. Møreforsking i Volda har derfor undersøkt holdninger i forvaltning, næring og lokalsamfunn knyttet til denne driftsformen. Gjennom prosjektet har vi videreutviklet kompetansegrunnlaget i forbindelse med integrert akvakultur gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom ulike FOU miljøer, oppdrettere og relevant offentlig forvaltning. I tidligere prosjekter har vi utprøvd integrering i laboratoriet. I dette prosjektet ble blåskjell integrert med laks på en sjølokalitet som tilhører Villa Salmon A/S i Midsund kommune. Integrert akvakultur er en driftsform som er restriksjonsbelagt i Norge. Vi ønsker derfor å identifisere bakgrunnen for dette, ulike problemområder samt eventuelle muligheter og forutsetninger i framtiden. Følgende resultater ble oppnådd i
henhold til delmålene:
Biologisk:
Etter planen skulle skjellene stå på lokaliteten til september 2009 i henhold til oppdretters driftsplaner for utslakting og ut fra forventet markedstørrelse på skjellene. Da skjellene ble satt ut, var det påvist virussykdommen Pancreas disease/PD på lokaliteten. Når det på et seinere tidspunkt også ble påvist Infeksiøs Lakseanemi (ILA), valgte oppdretter og slakte all fisk på lokaliteten. Av den grunn ble forsøket avsluttet allerede i mai 2008. Forsøkene ga likevel indikasjon på følgende:
Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i matinnhold og vekt mellom skjellgruppene. En posisjon øst for anlegget hadde imidlertid bedre lengdevekst enn resten. Det var heller ikke signifikante forskjeller mellom vekst på 5 og 10 meters dyp. Skjellene som stod i overflaten og midt mellom nøtene med fisk synes likevel å ha best vekst. Dette indikerer at det er nødvendig med en tett integrering mellom artene for å oppnå best mulig effekt.
Begroing på installasjoner i sjø avtok som forventet med dyp. Påslag av skjell eller alger ble ikke observert, noe som igjen kan relateres til at forsøket ble avsluttet før hovedgyting til blåskjell.
Grunnet blant annet dagens avstandskrav mellom oppdrettslokaliteter, var det forholdsvis få av de undersøkte lokalitetene som ble karakterisert som optimale for integrering med dagens regelverk.
For å undersøke om blåskjell kan fungere som virusreservoar og dermed bidra til spredning av sykdom, ble skjell fiksert for seinere analyser av PD og ILA virus.
Samfunnsfaglig:
Hovedformålet med denne undersøkelsen var å se nærmere på hvilke faktorer i forvaltning, næring og lokalsamfunnet som hemmer og fremmer framtidig samlokalisering av skjell og fisk.
Skjellnæringen er positiv til integrering hvis det kan bidra til bedre vekst og kvalitet på skjellene, deling på utgifter til fartøy og bedre kunnskap om fortøyningssystemer og lokaliteter.
Fiskeoppdrettere er skeptiske i forhold til at skjellene kan hindre framkommelighet, skade nøter og bidra til å redusere oksygeninnholdet i sjøen. Det kan synes som om oppdrettere av økologisk laks vil være mest positiv til integrering.
Forvaltningen generelt er ikke negativ til integrering, men er redd for hvordan dette innvirker på smittespredning og akkumulering av smittestoff på lokaliteten.
Manglende økonomi i skjellnæringa vil i dag vanskeliggjøre interesse for samdrift hos oppdrettere av fisk. Oppdrettslaksens kommersielle betydning og verdiskaping alene vil gi oppdretterne få insentiver for integrering.
I lokalsamfunnet har motstanden mot stadig større oppdrettslokaliteter blitt tydelig. Motstanden kan imidlertid først og fremst være knyttet til økt produksjon av fisk på stedet. Ved integrering av skjell og fisk er det mulig at situasjonen er en annen.
Både forvaltning og næring er positive til integrering dersom det gir en eventuell miljøgevinst i form av mindre utslipp av organisk materiale fra fiskeproduksjonen.
Med dagens lovverk er det først og fremst problemstillinger knyttet til sykdommer smittespredning, medisinbruk og rømming av fisk som kan være til hinder for integrert akvakultur. Det er derfor viktig å framskaffe enda mer kunnskap om følgende:
Blåskjellenes akkumulering av sykdomsfremkallende virus, bakterier og parasitter.
Tilbakeholdelsestid for blåskjell for ulike medisiner som benyttes i fiskeoppdrett.
Blåskjellenes effekt på begroing og oksygennivå på lokaliteten
Teknologiløsninger og fortøyningssystemer for integrering
Plassering av ulike arter i forhold til hverandre for å hindre negativ interaksjon.
I fremtiden kan bedre økonomi og marked for norske blåskjell og økende krav til bærekraftig fiskeoppdrett gjøre integrering mer aktuelt. I dag blir lokaliteter som er godkjent for skjell i økende grad brukt til oppdrett av fisk. Økende produksjon av oppdrettsfisk krever stadig større arealer i kystsonen uavhengig av om skjellnæringen begrenser sin arealbruk enten ved integrering eller avvikling. Dette er problematisk i dag og kan bli problematisk hvis skjellproduksjon igjen utvikler seg til en lønnsom næring som gjør krav på kystareal.
En GIS basert egnethetsanalyse for integrert akvakultur ble utført på oppdrettslokaliteter i et område i Midsund kommune. Analysen foreligger i egen rapport.
Prosjektet ble finansiert i desember 2006, med en tilleggsfinansiering i august 2007. De biologiske forsøkene ble gjennomført fra høsten 2007 og til våren 2008. Den samfunnsfaglige delen ble primært gjennomført høsten 2008.
