Det er flere lokale torskebestander som er i dårlig forfatning. Dette indikerer behov for større vern av torsken i nære kystområder. Oppdrett av torsk skjer hovedsakelig i disse områdene som også er gyteområder både for innvandrende og stasjonær torsk. De alvorligste effektene torskeoppdrett antas å ha på torskebestandene, er genetisk påvirkning. Spørsmålet er derfor om oppdrettstorsk som gyter i merd eller har rømt, kan krysse seg med villfisk og produsere levedyktig avkom. Utsettingsforsøk har vist at oppdrettet torsk ofte gjenfanges i nærheten av lokale gyteplasser. Det er senere blitt bevist at rømt oppdrettsfisk kan krysse seg med villtorsk og gi levedyktig avkom.
I dette prosjektet ble torsk fanget på garn i området Borgundfjorden/Hessafjorden. Samtidig ble torsk fra oppdrettsanlegg og torsk utenfor merdene levert av oppdretter til analysene. Torsk ble forsøkt fisket i Borgundfjorden/Hessafjorden, uten hell. Fisk ble derfor innehentet ved øyene vest og nord for Borgundfjorden samt indre deler av samme fjord (Mauseidvågen). I Vanylvsfjorden ble torsk fra merd innhentet. Torsken ble inndelt i tre hovedgrupper:
Torsk fra området rundt Borgundfjorden
Torsk fra Vanylvsfjorden
Torsk fra merd i Vanylvsfjorden
Vi undersøkte otolitter, størrelse/vekst, form, deformiteter, finner, fettsyreprofil i lever og hjerte, sykdomsfremkallende bakterier og virus, samt parasittfauna for å finne kriterier som kan bidra til å identifisere rømt oppdrettsfisk i miljøet.
