Målet i prosjektet har vært å utvikle et lønnsomt og regelmessig fiske etter isgalt i Norge. Det var ønskelig å tilpasse en fisketeine til fangst av isgalt som skulle prøves ut under blåkveitefisket, et fiskeri hvor hoveddelen av bifangsten består av isgalt. Under uttestingene som ble gjennomført utenfor Mørekysten (520-670 m dyp) under blåkveitesesongen i 2010 og 2011, lykkes man imidlertid ikke i å fangste isgalt. Til tross for dette har man tilegnet seg flere viktige erfaringer i forhold til teinefiske på slike dyp. I intervju med ulike næringsaktører i Lofoten og Vesterålen har en rekke utfordringer i forhold til en bedre ivaretakelse av isgalt blitt belyst. På mottakssiden blir fiskerne møtt med dårlige priser. Årsaken til dårlige førstehåndspriser er ifølge mottakene liten etterspørsel i markedet. Videre er filetering arbeidskrevende på grunn av isgaltens harde overflate samtidig som utbyttet er lavt. Sammen med uforutsigbare landinger i et begrenset tidsrom (under blåkveitefisket) utgjør disse faktorene i sum en stor utfordring i etableringen av et marked. Gjennom uttestinger i restauranter har potensialet til isgalt blitt vurdert. Uttestingene viser at isgalt anses som en fisk av høy kvalitet og med etterspørsel i restaurantmarkedet. Fersk isgalt er mest etterspurt, men ustabile leveranser av ferskt råstoff skaper utfordringer for restaurantene som ønsker å ta i bruk fisken. En større forutsigbarhet i ferskleveransene er avgjørende for utviklingen av markedet, og særlig for restaurantsegmentet.
