Krepsdyr skal holdes levende fra fangstområde inntil prosessering. I det norske taskekrabbefisket kan dette ta fra noen timer til et par døgn. Levende lagring på kjølerom opptil 3 døgn (72 timer) og i is natten over (24 timer) var aktuelle problemstillinger for samarbeidende bedrift Søviknes AS. Krabber er underlagt Dyrevernloven. I henhold til denne skal dyrene ikke behandles på en måte hvor man risikerer at de lider unødvendig. Undersøkelsen diskuterer hvorvidt de aktuelle lagringsformene er i konflikt med dyrevelferd. Videre om det påførte stress influerte på produktets kvalitet og holdbarhet etter koking. Sensorisk (lukt) og mikrobiologisk holdbarhet ble undersøkt etter 5, 8, 12 og 20 dagers lagring på kjøl (4 °C). Forskjeller ble ikke funnet mellom de stressede gruppene, heller ikke i forhold til en revitalisert kontrollgruppe. Aerob bakterievekst (totalkim v/30 °C) oversteg ikke for noen av gruppene grensen for humant konsum satt i Mattilsynets mikrobiologiske retningslinjer. En sensorisk vurderingsskala fra 9 til 1 ble utviklet for lukt. Sammenheng mellom lukt av klokjøtt og lukt av innmat i skall var høy, men fra dag 12 var lukten signifikant dårligere av innmaten enn i klokjøttet. Sensorisk ble både klokjøtt og innmat betegnet som ikke akseptabel til menneskelig bruk ved uttak etter 8 dager, dvs. forringelse startet en gang mellom 5 og 8 dager. Grensen for sensorisk holdbarhet ble nådd før grensen for mikrobiologisk holdbarhet og understreker viktigheten av sensoriske analyser i tillegg til bakteriologiske. Det ble ikke funnet sammenheng mellom råvarekvalitet og holdbarhet
