Markedsmuligheter for umoden rogn fra nordsjøsild og NVG-sild: Delrapport AP4

Rapporten beskriver lønnsomhetsvurderinger knyttet til utsortering av umoden silderogn. Prosjektet viser at utsortering av umoden rogn er lønnsomt, og at markedspotensialet er stort nok til en generell anbefaling om å legge til rette for dette. Pelagiske konsumanlegg kan øke sitt resultat med 30 øre per kilo rund sild som blir filetert. Dette er et svært positivt funn. Selv om prosjektet omhandler markedsmuligheter for umoden rogn, vil det for pelagiske mottaksanlegg være mer relevant å se på muligheten for verdiskaping gjennom hele sesongen med ulik modningsgrad på rognen. Resultatet øker eksponentielt i takt med modningen for rognen. Med lik teknologi kan man regne med 6-7 % utbytte av moden rogn per kg rund fisk mottatt. Med en realistisk pris på 45 kr/kg vil bidraget til resultatet fra moden rogn per kilo kjøpt fisk ligge rundt 2,75 kr/kg. Sett gjennom sesongen for et pelagisk anlegg kan man si at utsortering av rogn gir et økt resultat fra rogn som tilsvarer ca. 6 - 60 % av innkjøpskostnader av rund sild til 5 kr/kg. En forutsetning er at man mestrer utsortering med riktig kvalitet, og kanaliserer rogn fra umoden-moden tilstand til aktuelle markeder. Med mindre landingsvolum, blir det avgjørende å finne måter som gjør at bearbeiding av råstoffet lønner seg. I dette perspektivet kan man si at behovet til pelagisk industri og potensielle kunder av umoden rogn (og annet restråstoff) går hånd i hånd.

 

Utviklingen i eksportprisene av filetprodukter de siste årene har vært dårligere enn for hel fryst sild. Utsortering av umoden rogn gir større toleransegrense for prisnedgang på filetprodukter. Større marginer stimulerer til filetering. Det åpner for bedre ressursutnyttelse og større verdiskaping. Med nedgang i kvotene blir dette viktig.

 

Rundt kvotetoppen i 2009 kunne utsortering av umoden silderogn fra faktisk restråstoff økt inntektene for mottaksanleggene med ca. 180 millioner kroner! Avhengig av fileteringsandel er det ikke langt fra at dette kan oppnås med dagens kvotenivå også. Dette bør være en viktig motivasjon for norsk pelagisk industri. At denne aktiviteten skjer i Norge åpner også for ytterligere verdiskaping for sjømatnasjonen Norge.

 

Verdiøkningen på umoden rogn fra anlegget og frem til ferdige produkter ligger trolig mellom en faktor på 8 - 27 basert på produkter innen helsekost. Jfr. produktdatablad i vedlegg 4, er det estimert en teoretisk tilgang på 7 710 tonn umoden silderogn. Dette er basert på at 65 % av kvotene på NVG-sild og nordsjøsild i 2015 blir filetert. Dette betyr ca. 92 millioner kroner ekstra inntekter for pelagisk industri.

 

I rapporten er det estimert en verdiøkning fra 8-27 ganger verdien av fryst umoden rogn. Setter man det på spissen kan man si at fra ikke å ha en verdi, men bare være et problem for drift og renhold på pelagiske fiskemottak, representerer umoden silderogn verdier fra 0,8 – 2,5 mrd. kroner i ferdige helsekostprodukter. Men på samme tid er det viktig å understreke at dette er under forutsetning av at alt teoretisk tilgjengelig umoden rogn jfr. Faktaark ble fanget opp i filetproduksjonen. Vi er ikke der i dag. Denne rapporten viser likevel at rogn er verdt å satse på, men det krever innsats, kunnskap og investeringer.