Krabbenæringen er en ekspanderende næring i Norge. Det årlige fangstkvantumet øker og nye fangstområder blir tatt i bruk. Antall mottaks- og produksjonsanlegg har derimot minket. Dette medfører at mange av fiskerne får kun levert 2-3 ganger i uken og må derfor selv sørge for en tilfredsstillende mellomlagring. Transporttiden mellom mottaks- og produksjonsanlegg har også blitt lenger. Formålet med dette prosjektet var derfor å forbedre lagringsforholdene om bord i fiskefartøy og på mottaksstasjoner for å øke kvaliteten og overlevelsen til krabben. Dette skulle gjøres ved å vurdere metoder for å gi krabben vann, finne anbefalt tørrleggingsperiode og nødvendig overrislingsperiode etter tørrlegging for å restituere krabben. Alternative lagringsmuligheter skulle også vurderes. Resultatene viste at de allerede benyttede SE 40 kassene fungerer godt som et kaskadesystem for krabbe hvor krabben periodisk får tilført vann etter tørrlegging. Kassene medfører en vannflow som faktisk passer til de høydene som er vanlig å bruke på kassestablene i dag. Ingen ytterligere tilpasninger enn tilgang til sjøvann trengs for at krabben skal få tilført tilstrekkelig vann. For hver kassestabel trengs det en vannmengde på 100 l/min. Hyppigheten av tilsetting av vann blir bestemt av lufttemperaturen som krabben blir lagret i. En høyere temperatur medfører behov for hyppigere vanning. Tilsetting av vann medfører større aktivitet på krabben, og i teorien kan det bli flere skader påført av annen krabbe. Det var en liten økning i andel skader på de krabbene som fikk vann hyppigst. Resultatene indikerer i midlertidig at mye av skadene skjer under fangstbehandling sannsynligvis når krabbene legges/kastes i kasser ombord i fartøyene. Det bør tilstrebes en mer skånsom behandling for å redusere skadene.
