Muligheter og begrensninger ved IMTA
Muligheter og begrensninger ved IMTA
Forfatter(e):
Audny Hellebø, Céline Rebours, Ingebrigt BjørkevollUtgiver:
MøreforskingOppdragsgiver:
NYN-IKSRapportnr:
MA 17-09Isbn/Issn:
0804-5380Publikasjonstype:
RapportSidetall:
26Nøkkelord:
Akvakultur , IMTA, TeinefangstStatus for sameksistens mellom fiskeri og sjøbasert akvakultur er, etter det vi kjenner til, at ingen per i dag driver med kommersielt fiskeri i nærheten av akvakulturanlegg. Ut fra gjennomgått dokumentasjon ser det ut til å være et potensiale for fiskeriaktivitet ved akvakulturanlegg dersom en lykkes med å utvikle en sikker og effektiv form for fiske som ikke er til sjenanse for oppdrettsfisken eller aktiviteten ved anlegget. Det er behov for mer kunnskap om hvor store mengder med fisk og hvilke arter som oppholder seg rundt anlegg samt hvordan dette varierer med årstidene. Teinefiske kan være en måte å fangste ressurser som oppholder seg ved oppdrettsanlegg, men det vil være en utfordring å få jevne og store nok fangster til å drive lønnsomt. Det bør undersøkes om det er mulig å utvikle metoder for å trekke fisken litt unna merdene for å redusere faren for skader på nøter og anlegg. Kvaliteten på råstoffet som fanges ved oppdrettsanlegg vil kunne variere ut fra mange forhold. Tiden fisken har gått ved anlegget vil påvirke fiskens kondisjon og kvalitet etter fangst. Type fiskeredskap og fangsthåndteringen vil kunne påvirke fiskens kvalitet. Forsøk med levendelagring av både torsk og sei fanget ved oppdrettsanlegg behøves for å dokumentere eventuelt behov for restituering av fangsten. Levendelagring vil kunne være fordelaktig for foredlingsindustrien for å oppnå høy og stabil kvalitet, forutsigbare leveringer og økt inntjening gjennom å kunne selge råstoff når etterspørsel og priser er høye.