Bakgrunnen for dette prosjektet er et ønske fra norsk side å tilegne seg viktig informasjon om lengdesammensetningen av blåkveitefangstene som tas ved Grønland. I forvaltningen er det avgjørende å ha årlig oppdatert informasjon om fangstsammensetning. I tillegg er det ønskelig med biologisk informasjon som for eksempel alderssammensetning og kjønnsmodning.
Fisket etter blåkveite ved Grønland er et målrettet fiske med lite bifangst. Bare mindre del av de totale landete
fangstene utgjør bifangst i andre fiskerier (uer og kveite). Bifangstinnslaget varierer noe avhengig av hvilket
dyp man fisker på, men hyppigst forekommende arter er isgalt, blå antimora og islandshå. Ved Øst-Grønland
foregår fisket langs kontinentalskråningen fra 61N og nordover til om lag 66N ned til om lag 1500m dyp.
Størrelsen på blåkveita (gjennomsnittslengdene) har gradvis avtatt fra 2001 frem til 2005 for både line og trål. Lengdefordelingen fra trålfanget blåkveite fra årene 1998-2005 varierer noe mer enn for linefanget blåkveite. Ved Vest-Grønland foregår hovedandelen av utenskjærsfisket på ryggen i Davisstredet mellom Canada og Grønland. Fisket går ned til om lag 1500m dyp. Det er hovedsakelig trålerne som fisker i dette området. Gjennomsnittslengdene fra 2001 har gått gradvis nedover for trål frem mot 2005 da det fikk en liten oppsving. Fangst per enhet innsats (CPUE) ved Øst-Grønland har variert siden fisket tok fart på begynnelsen av 1990- tallet. CPUE økte dramatisk på begynnelsen av 90-tallet, noe som delvis forklares av at fisket var i en utvidelsesfase i denne perioden. Mot slutten av 90-tallet gikk CPUE ned mens innsatsen økte, noe som indikerer redusert tilgang på blåkveite. I de siste par årene har CPUE igjen steget.
