Norge har en lang kystlinje med en veletablert havbrukssektorsom gir gode forutsetninger for utvikling av storskaladyrking av makroalger. Stadig flere dyrkingskonsesjoner tildeles og per januar 2018 er 567 hektar avsatt til kultivering av makroalger. En tredjedel av dyrkingsarealet er lokalisert i MidtNorge og tilsvarer et produksjonspotensial på over 8000 tonn biomasse. En av hovedutfordringene for industrielle aktører er å ivareta kvaliteten etter høsting, ettersom store mengder biomasse høstes innenfor et begrenset tidsrom (ca. 46 uker). Effektive preserveringsmetoder som minimerer tap av verdifulle komponenter og opprettholder kvaliteten er derfor avgjørende for lønnsomheten og fremtiden for næringen. Termiske prosesser som tørking og avvanning kan effektivt stabilisere taren, men krever teknologi og energi som kan være utfordrende å implementere nært dyrkingslokalitetene. Både kjøle og fryselagring er viktige prosesser i verdikjeden for flere sjømatprodukter, men slike prosesser har foreløpig ikke blitt optimalisert for stabilisering av makroalger i storskala. I RFFforprosjektet ISBIT (NFR 272111) ble fryse og mellomlagring vha. kjølt sjøvann (RSW) evaluert med hensyn på produktkvalitet, energibruk og potensialet for industriell anvendelse. Energikravene til denne RSW prosessen over 14 dager er 26,5 kWh t1, tilsvarende 10,6 NOK t1, som gjør den til en energieffektiv metode for kortsiktig lagring av fersk biomasse. Denne teknologien kunne lett implementeres til en kommersiell produksjon i samarbeid med industrielle aktører i sjømatindustrien. Frysing og etterfølgende opptining av S. latissima resulterte i betydelig drypptap (over 40%) uavhengig av tinemetoden som ble benyttet. Dette skyldes sannsynligvis det høye mineralinnholdet i biomassen (25 til 45% DW), som ved ytterligere oppkonsentrering i fryseprosessen resulterer i omfattende osmotisk skade på cellemembranene. For å overvinne disse utfordringene vil det bli utført flere studier.
