Det er gjort lite arbeid for å dokumentere råstoffegenskapene til dyphavsarter som er utbredt i Nord- Atlanteren. Flere europeiske nasjoner utviklet dyphavsfiske etter skolest, dolkefisk, blåkveite og ulike haiarter på 1990-talet. De senere årene har også norske linebåter utviklet dyphavsfiske på Hatton bank vestenfor de britiske øyene (Kjerstad m.fl., 2002). I dette arbeidet har en konsentrert seg om 5 dyphavsarter som inngår som en viktig del i fangstgrunnlaget på Hatton bank. Rapporten beskriver råstoffegenskapene til brunhå, dypvannshå, islandshå, mora og isgalt. Materialet som skulle bearbeides var unikt, siden det var samlet inn systematisk over flere perioder og områder.
Målet var å kartlegge den kjemiske sammensetningen i fiskemuskelen, undersøke råstoffegenskaper og se om det var mulig å observere sesongvariasjoner innenfor artene. Vær- og driftsmessige forhold medfører at fangstsesongen på Hatton bank er avgrensa til perioden april til oktober. Prøver ble samlet inn om våren og sommeren. For å kartlegge sesongvariasjonen hadde det vært ønskelig med prøver gjennom større deler av året, men dette var ikke praktisk mulig. For enkelte arter ble det samlet inn prøver fra ulike fangstområder for å undersøke om det var forskjeller i innholdet av miljøgifter.
Våre undersøkelser viser at alle artene egner seg som menneskemat, med mange gode sensoriske og kjemiske egenskaper. Målinger gjort på kvikksølv viser at det bør legges visse restriksjoner med hensyn til størrelse og alder på fisken i forhold til konsum.