Sjøkrepsfiske på Nord-Vestlandet. Fangst, fangstbehandling og marked for levende sjøkreps.

Et overordnet mål i prosjektet har vært å peke på nye inntektsmuligheter for kystflåten og dermed bidra

til næringsutvikling i regionen. Arbeidet har vært rettet mot sjøkreps hvor man har vurdert flaskehalser i

det pågående teinefisket i Møre og Romsdal. Offisielle statistikker har gitt oversikt over registrerte

landinger og fartøy. Landingene er marginale med 12 til 15 tonn årlig. Små fartøy og lave fangster

vanskeliggjør gode systemer for omsetting. Hobbyfisket ser ut til å øke, selv om det reguleres ved 20

tillatte teiner, en regel som er vanskelig å kontrollere. Krepsefisket er størst i Romsdalsregionen.

Registreringer av fangstrater og fangstsammensetning i ulike fjorder og sesonger er derfor foretatt i

denne regionen. I prosjektet har økt kunnskap om fangst og fangstbehandling av det godt betalte

produktet levende sjøkreps vært vektlagt. Levende sjøkreps skades lett og bør oppbevares i

lagringskasser med individuelle celler tilpasset krepsens størrelse. En flaskehals er manglende bruk av

disse spesialkassene. Per i dag omsettes mesteparten av sjøkrepsen på innenlandsmarkedet.

Markedskartleggingen viste at det er potensiale for omsetning av levende, stor kreps til nisjemarkeder i

Europa. Det er en utfordring at kvantumet av kreps er lavt og derav vanskelig å få en god vareflyt til slike

marked.