Den norske lineflåten har siden begynnelsen av 90-tallet i økende grad slitt med interaksjoner av spermhval (Physeter macrocephalus) under fiske ved Grønland. Flere norske linebåtredere har tatt opp denne problemstillingen med Fiskebåtredernes forbund, og gitt utrykk for at dette er en problemstilling som må løses dersom linefisket ved Grønland skal fortsette. Fiskebåtredernes forbund tok derfor initiativet til å se nærmere på hva som er kjent og hvilke løsninger som synes å være aktuelle. Autolinefartøyet M/S Leinebris ble valgt ut til forsøksbåt for utprøving av utstyr og for å observere spermhval. To ulike skjermingsteknologier basert på lyd ble prøvd ut, hvor den ene typen ble festet til linen (pingere) og den andre ble senket ned fra båten (scrambler). Det ble funnet en effekt av utstyret mot spermhvalen. Det kan være at pingerene har en begrenset effekt, men pingerens eventuelle effekt på blåkveita må først beskrives før konklusjoner kan trekkes. Scrambleren hadde en mer tydelig effekt, men denne avtok etter hvert og kan på mange måter sies å ende opp med å ikke ha effekt i det hele tatt. Det var ment at scrambleren skulle danne en sone som spermhvalen ikke kunne se i, men dette ble ikke oppnådd. Det så ut til at hvalen var mest var disse lydene. Det ble tatt utgangspunkt i at hvalen brukte en lydstyrke på 180 dB under matsøk, men mye tyder på den kan bruke langt høyere lydstyrke. Begge teknologiene kan være aktuelle å jobbe videre med. Effekten på scrambleren må økes betraktelig. Dette kan gjøres ved å øke den generelle styrken, eller at kraften og lyden fokuseres og sendes ned langsmed linen. Dette vil reise miljømessige problemstillinger, og kan medføre at man blir tvunget til å se på andre alternativer for å hindre at hvalen tar blåkveita.
