Velferd leppefisk i merd
Velferd leppefisk i merd
Forfatter(e):
, Anne Berit Skiftesvik, Grete Hansen Aas, Reidun Bjelland, Snorre Bakke, Stein Eric SolevågUtgiver:
Møreforsking MarinOppdragsgiver:
Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFFMIDT)Rapportnr:
MA 13-07Publikasjonstype:
RapportSidetall:
30 vedleggLeppefisk har de siste 20 årene vært en viktig del av lusebekjempelsen i laksenæringen. Behovet for
leppefisk har økt bl.a. ved stor dødelighet og uforklarlig svinn etter at leppefisken settes i merdene.
Hovedmålet med prosjektet har vært å avdekke overlevelse og svinn for leppefisken på SalMar Organic
sin FoU konsesjon på Setevika i Romsdalsregionen. Dette med tanke på en strategi for et bærekraftig
fiske ved bl.a. å minske stress og dødelighet for leppefisken i laksemerda.
Lokal leppefisk var fanget med ruser og var i hovedsak grønngylt. Utkast av leppefisk av uønsket
størrelse og art var utsatt for predasjon. Ved utsett i laksemerda søkte leppefisken mot notkanten og
nedover mot dypet istedenfor innover mot opphengt skjul. Tre grupper med VIE-merket grønngylt i to
merder, viste at dødeligheten var størst de første ukene etter utsett, og høyere ved utsett i september
sammenlignet med juli og august. Undersøkelse av nydød grønngylt i de samme merdene, viste at vel 50
% hadde alvorlige skader i form av skjelltap, halefinneskader og snuteskader. For samtlige åtte merder,
varierte dødelighet for den lokalfangede grønngylten fra 30 til 60 %. For bergnebb transportert fra
Sverige ble 50 % rømming beregnet. Når dette var tatt med i beregningen, var dødeligheten rundt 25 %
for alle de 4 merdene hvor den var satt ut.