Å være gammel på sykehjem - verdig eller "ferdig"?

Rapporten bygger på en kvalitativ studie av pasienters erfaringer av aldring og skrøpelighet - og avhengighet i pleieforhold. Studien har tittelen "Å være gammel på sykehjem verdig eller ferdig"?

Vitenskapsteoretisk har dette prosjektet en hermeneutisk-fenomenologisk overbygging. Fenomenologen Merleau-Ponty's kroppsperspektiv er sentralt. Metodene som er benyttet er feltobservasjon, fotografi og den kvalitative forskningssamtalen (intervju). Noen av fotografiene som ble benyttet i forbindelse med intervjuet vil også være presentert i rapporten (fotograf Arne Strømme). Dessuten benyttes noen bilder av kunstneren Håkon Blekens malerier.

Utvalget består av fire pasienter i alderen 89-94 år fra tre ulike kommunale sykehjem. De hadde ulike sykdommer og grader av alderdomssvekkelse og hadde til dels store hjelpebehov. Prosjektet ble gitt tillatelse fra regional komité for medisinsk forskningsetikk, helseregion Midtnorge og fra NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste).

Problemstillingene for prosjektet hadde følgende ordlyd: Hvordan oppleves det å være i en syk, gammel kropp, og hvordan oppleves det å bli pleid av andre? Og: Kan kroppens uttrykk i en pleiesammenheng gripes og begripes ved hjelp av fotografiet?

I data-analysen har jeg benyttet prinsipper fra Giorgis analysemetode. Ut fra analysen fremstod ulike vesensegenskaper. Kroppslig sammenbrudd og innleggelse i sykehjem betyr en dramatisk endring av livet og dermed livsverdenen for pasienten. Fra å bebo sitt eget hjem med kjente og kjære ting rundt seg, ender den gamle pasienten opp i et sykerom, der romomgivelsene både kan virke fremmedgjørende og gi en opplevelse av utleverthet og sårbarhet. Også tid oppleves annerledes, fordi det betydelige i fortid, nåtid og fremtid forandres ved sykdom. Den sosiale rammen rundt personen endres dramatisk i forhold til hva den var før innleggelsen. Pleierne blir sentrale for hvordan pasientene takler disse erfaringene.