En empirisk tilnærming til kvantifisering av eksterne virkninger fra FoU-investeringer

Vi presenterer her tre metodiske tilnærmingsmåter for å verdsette eksterne virkninger fra FoU investeringer.

Den første metoden knyttes til et prosjekt gjennomført for Vinnova med måling av langsiktige effekter av trafikksikkerhetsforskning i Sverige fra 1970 (Elvik mfl 2009). Arbeidet ble gjennomført av TØI og MFM. Et case herfra illustrerer forutsetningene som må være oppfylt for robust kvantifisering av eksterne virkninger og viser at nytten blir 8 ganger kostnadene ved tiltaket. Dette gjelder utvikling av seter som forebygger nakkeskader ved trafikkulykker. Det vises også til andre sikkerhetstiltak hvor nytten kan kvantifiseres.

Den andre tilnærmingen gjelder kjernereaktorene ved IFE. Arbeidet ble gjennomført av en internasjonal ekspertgruppe med tre norske økonomer og to svenske kjernefysikere med oppdrag å gi regjeringen råd om evt. nedlegging av de to kjernereaktorene for forskningsformål som utgjør en helt vital infrastruktur ved et av våre største forskningsmiljø. Gruppen kvantifiserte ikke nytten av de eksterne virkningene direkte, men beregnet de samfunnsøkonomiske nettokostnadene som nytten minst må være verdt for at forskningen skal være samfunnsøkonomisk lønnsom.

Det tredje eksemplet gjelder brukerstyrte prosjekter støttet av Forskningsrådet. Det er totalt 2200 intervju med bedriftene i perioden 1995-2008 fordelt på tre måletidspunkter; ved oppstart, ved avslutning (i Forskningsrådet) samt resultatmåling fire år etter avslutning. Dette er systematisert i 5 indikatorsett for effektmåling og drøftes i forhold til teori som kan begrunne offentlig støtte. Vi legger her mest vekt på indikatorsettene for eksterne virkninger og hvordan disse inngår i en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering ut fra nytte/kost-metodikk.