Et samfunnsøkonomisk perspektiv på vindkraft; Vindkraftutbygging og arealkonflikter

I Norge er det i dag bygget ut 0,9 TWh vindkraft og frem mot 2010 har det vært et politisk mål å nå 3 TWh vindkraftproduksjon. NVE anslår i sin analyse fra juni 2005 at produksjonen av vindkraft kan bli 7 TWh frem mot 2020 (rundt 1000 store vindmøller). Danmark har lang erfaring med vindkraft med 5293 vindmøller og en produksjon i 2005 på 6,6 TWh. Deres strategi sikter mot en vekst i vindkraftproduksjonen på 8 TWh frem mot 2030, en vekst som i hovedsak skal komme fra vindkraftanlegg utenfor kysten.

Vi drøfter i denne rapporten i et samfunnsøkonomisk perspektiv problemstillinger knyttet til framtidig vindkraftproduksjon i Norge. Det er for tiden stort trykk på konsesjonsbehandling av søknader om vindkraftprosjekter på grunn av forventninger om innføring av grønne sertifikater. Det er stor usikkerhet knyttet til samfunnsøkonomisk lønnsomheten i en omfattende utbygging av vindkraft knyttet bl.a. til innføring av grønne sertifikater, Kyotoavtalen og framtidige kvotepriser for CO2, langsiktige priser på kull- og gasskraft, utbygging av kjernekraft i Norden og utviklingen for kraftkrevende industri. Vår anbefaling er på kort sikt å velge en forsiktig utbygging av vindkraft i områder med gode vindforhold og med små konflikter og avvente en eventuell mer offensiv satsing til vi har mer kunnskap.

Det store antall meldinger og søknader om vindkraftutbygging kan skape problemer for andre næringer som arealkonflikter, visuelle effekter mv. I tilfeller hvor meldte og omsøkte utbygginger båndlegger store områder og det er usikkerhet om vindkraftanleggene blir realisert, kan dette hindre utviklingen av berørte næringer, som reiseliv. Vår anbefaling er at slike ulemper søkes redusert og at det utvikles et bedre kunnskapsgrunnlag for vurdering av konsekvenser ved vindkraftutbygging.